23. desember 2008

God jul!


Da er julefeiringen i Nankai kirke over for denne gang. I dag har vi hatt ca 50 mennesker inne i kirken i løpet av dagen. Kl 15 hadde vi invitert barna til å komme på barnejulefest. I tillegg til julebudskapet stod masse leker og snop på programmet. Det kom 15 barn, og det er vi veldig glade og fornøyde for. Stor stemning og mye moro for store og små!


På kvelden var det lysmesse. Jeg hadde laget en liten stjerneformet greie til å sette lysene på. Alle tente et telys hver. Det ble kjempefint! Og så hadde Rumiko, Rie og meg øvd inn et par sanger som vi fremførte. Tror vi var ca 25 på kvelden. Etterpå var det kaffe, te og kaker til alle.

På søndag hadde menigheten julegudstjenesten. Etterpå var det flott lunsj. Alle hadde med seg litt hver. Jeg hadde laget kjøttkaker, noen hadde med spagetti, noen salat, kyllingbiter, etc. Kjempegodt!

Jula har vært fin, synes jeg, i Nankai. Den første jula i den nye kirken ble bra for alle, tror jeg.

Og det har kommet veldig mange som vi ikke ser i kirken ellers. Mange barn, noen ungdommer og en del eldre. Håper virkelig at møtet med kirken i jula kan gi mersmak, så de kommer tilbake også etter jul.

Da vil jeg ønske dere alle en riktig god jul med dette bildet av fronten i Nankai kirke.

22. desember 2008

Til Norge 40 år etter ankomst


I dag har jeg vært på flyplassen og tatt farvel med Åshild Bjørkum Furukawa og hennes mann, Junji. For mer enn 40 år siden, i 1968, kom Åshild første gang til Japan.

Den gangen hadde hun en lang reise for å komme hit. Først tog til Moskva. Så var det et par dagers venting der før hun tok fly videre til Vladivostok. Vel fremme i Vladivostok gikk veien videre til Nahodka. Denne etappen gikk med tog. Fra Nahodka ble det båt til Yokohama før toget tok henne den siste strekningen til Kobe. 5-6 dager tok den begivenhetsrike ferden fra Norge til Japan.

Åshild har arbeidet for misjonen i Japan mer eller mindre hele tiden siden da. Jeg har hatt gleden av å arbeide sammen med Åshild i flere år på Tezukayama. Hun har lært meg mye om Japan og misjon i dette landet. Det har vært spennende og lærerikt å jobbe sammen med en så erfaren misjonær.

På flyplassen kom det folk fra mange menigheter for å ta farvel. Avskjed er aldri hyggelig, men i dag var det like mye takknemlighet over 40 års trofasthet. Etter så lang tjeneste må det være lov å avslutte.

Men jeg kommer til å savne Åshild og Junji.

19. desember 2008

Adventssamling i misjonen


På tirsdag hadde jeg alle misjonærene i NMS og Frikirken på besøk i Nankai. Først var det nattverdsgudstjeneste i kirken. Deretter dro vi hjem til meg for middag. På menyen stod Toros jegergryte, riskrem m/rød saus og julebakst. Et realt norsk måltid, med andre ord.

På samlingen tok vi også avskjed med Åshild Bjørkum Furukawa, som snart trer inn i pensjonistenes rekker etter 40 år i Japan. Hun reiser på mandag til Norge sammen med sin mann Junji.

Vi tok også farvel med Ruth Kari og Knut Ola Topland, som skal til Norge på midlertidig opphold. Det er meningen de skal være tilbake hit i august igjen. Godt noen kommer tilbake!

Så er vi igjen klare for julefeiring. Her i Nankai begynner vi med julegudstjeneste og påfølgende lunsj på søndag. Lille julaften blir det først julefest for barna om dagen. På kvelden inviterer vi til lysmesse.

Julaften skal jeg tilbake til Tezukayama og feire julen i kirken sammen med gode venner der.

13. desember 2008

Rydd vei for Herren!


Da er prekenforberedelsene for morgendagens gudstjeneste så godt som ferdige. Teksten er fra Joh 1 om døperen Johannes. Han roper i ødemarken: "Rydd vei for Herren!"

Nankai menighet har jo nylig flyttet inn i ny kirke på nytt sted. Morgendagens tekst utfordrer oss til å reflektere over stedet vi har kommet til. På hvilken måte kan vi rydde vei for Herren i bydelen vår, i våre hjem og i våre hjerter?

Vi skal også lese en tekst fra Jesaja 61, om gledesbudskap for fattige, legedom, frigjøring og et nådens år fra Herren. Adventstidens budskap inneholder mye godt, og jeg gleder meg til å dele det med menigheten i morgen.

8. desember 2008

Jul i Japan

Det er julestemning overalt i Japan for tiden. Fra butikkene ljomer julesangene, det blinker i glitrende lys og de kjente, kjære røde julestjernene smiler mot folk overalt.

Også i byggefeltene merker vi at det er jul. Folk pynter husene både inni og utenfor med juletre, julestjerner, nisser, blinkende lys og bevegelige mekaniske reinsdyr. Det fins julepynt i alle variasjoner

I år så jeg den første julegrana ble tent helt i begynnelsen av november i et av de store kjøpesentrene. Det er visst ikke bare i Norge at julestemning øker omsetningen. Jo tidligere i gang, jo mer salg...

Juletradisjonene er ikke like dype som i Norge, men det finnes noen. For eksempel spiser mange bløtkake med jordbær på. DET er julekake det. Og til middag? Da er det kyllingbiter fra den amerikanske Fast-food-kjeden Kentucky Fried Chicken som gjelder. Julestemning varierer jammen fra land til land.

Ja, jula er absolutt til stede i Japan. Hadde det bare vært større kunnskap om hvorfor vi feirer jul, at Jesus er hovedpersonen. Jeg håper tjenesten min her i Nankai kan bidra til å skape en feiring av julen som er mer forankret i Kristus enn i markeskreftene, at Jesu kan bli sentrum av julefeiringen i Japan.

Når jula starter så tidlig er det naturlig at den ikke varer så lenge som i Norge. De fleste japanerne rydder bort lysene og juletrærne 25. eller 26. desember. For da er det tid for storrengjøring før nyttårsfeiringen begynner.

Nyttårsfeiringen er den store høytiden her i Japan. Det er en familiehøytid mye mer enn jul, og samfunnet stopper nesten opp de første dagene i januar. Da brer en god stillhet seg over landet, og endelig kan også travle japanere hvile.

7. desember 2008

Christmas Praise

I dag har vi hatt den første julesamlingen i Nankai kirke. Christmas Praise ble en samling fylt av sang. Kaori Kurisaki (bildet over) holdt en flott minikonsert med både egenkomponerte sanger og julesanger. Det var masse allsang og den runget virkelig i det flotte kirkereommet.

Leo Tolstojs "Skomakeren" ble lest opp med bilder som illustrasjon og jeg hadde en andakt over temaet "hva er jul?" Det er det nemlig ikke opplagt at alle vet her i Japan.

Christmas Praise er en av samlingene vi har hatt litt utadrettet reklame for. Til sammen ble vi 24 deltakere, hvorav flere ikke hørte til menigheten. Vi ønsker å vise lokalmiljøet den nye kirken Hakotsukuri har fått, så det er bra at nye finner veien.

21. desember er det duket for årets julegudstjeneste. To dager senere er det julesamling for barna på ettermiddagen og lysmesse om kvelden. Spesielt de to siste er arrangement vi håper at mange nye vil finne veien til. Vær gjerne med å be for disse samlingene. Julen er en tid da mange går i kirken. Måtte det bli fullt i Nankai kirke denne julen!

6. desember 2008

Vakker høst i Japan!


Høsten i år har vært særdeles vakker. Jeg har hatt muligheten til å reise litt rundt for å se på høstbladene som kommer i alle slags farger. Fargene har vært sterke og nydelige å se på.

Se noen av bildene mine her.

1. desember 2008

Hvor mye koster en hane i Kamerun?

Dette er bare noe av det du kan finne ut av når du deltar i NMS' adventskalender på nett. Gjennom hele adventstiden vil du få spørsmål om forskjellige ting i NMS' verdensvide arbeid. Svarene finner du ved å følge linken i dagens oppgave.

Svar på dagens spørsmål finner du i den veldig fornøyelig historien Jan Erik Askjer i Kamerun skriver på bloggen sin.

Og det er fine premier.
Hver dag trekkes det ut en dagsvinner, som kan vinne blant annet håndlagede biler, NMS’ miljønett, matbokser, drikkeflasker og krus. På julaften kan du vinne en håndskåret julekrybbe i tre laget på Madagaskar. Ved adventstidens slutt trekkes det en vinner av en i-pod.

Bli med på adventskalenderen, du også!

30. november 2008

Gode refleksjoner i Osaka


På fredag traff jeg alle som er ansatt i kirken i Osaka. Det er regionale arbeidermøter et par ganger i halvåret. Denne gangen skulle vi markere at det var siste møtet for Åshild Bjørkum Furukawa. Hun avslutter tjenesten i Japan etter 40 år i landet.

Denne gangen skulle vi egentlig hatt workshop med undervisning fra Norge, men på grunn av sykdom måtte dette gå ut. Vi prøvde imidlertid ut et analyseopplegg, SWOT-analysen, som vi skulle hatt på workshopen.

Hensikten med denne er å prøve å finne litt mer ut om hva slags muligheter og hindringer som påvirker måloppnåelse. Vi reflekterte over hva som påvirker arbeidet med å få spredd evangeliet ut til flere i Osaka.

Det ble en fin samtale etter refleksjonene den enkelte hadde om sin menighet. Ut fra engasjementet tror jeg flere satte pris på å få en slik anledning til å reflektere over egen menighets situasjon. La oss be om at denne måten å arbeide på også kan slå rot i den enkelte menighet.

26. november 2008

Dåp på Tezukayama!

Søndag var jeg tilbake på Tezukayama igjen. Det var så godt å treffe alle igjen, få høre nytt fra hver enkelt, og simpelthen være på gudstjeneste på Tezukayama igjen.

Men det aller mest gledelige var at det var to dåp denne søndagen. Jeg kjente en av dem som ble døpt, og det var kjempeflott å høre ham bekjenne troen på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Så bøyde han hodet og ble døpt. I voksen alder et Guds barn!

Pastor Sueoka forrettet dåp og nattverd, mens misjonær Åshild Furukawa hadde preken om å være Guds barn. Både Åshild og Sueoka-sensei har jeg arbeidet mye sammen med før, og det var godt å oppleve dem "in action" igjen.

Etter gudstjenesten var det lunsj med deilig japansk curry og mandelkake til kaffen. Jeg fikk ha en liten hilsen til menigheten og de to som var blitt døpt, og det var godt sosialt fellesskap.

Det var godt å være tilbake på Tezukayama og treffe alle der igjen. Selv om jeg nå bor i Hannan og hører mest til i Nankai menighet merker jeg at Tezukayama fremdeles er viktig for meg. Jeg gleder meg til på avstand å følge med i utviklingen i menigheten i storbyen, mens jeg skal gjøre alt jeg klarer for at vi skal oppleve festgudstjeneste med dåp også i Nankai kirke.

19. november 2008

Åtte på bønnemøte

I kveld har jeg vært med på bønnemøte i Nankai kirke. Bønnemøtet var det første i kirken på halvannet år, og totalt åtte personer kom. Et kjempehøyt tall, når man tenker på at vi til vanlig er 15-16 på gudstjenestene. Det var tydelig at dette var noe som hadde vært savnet.

Som dere vet har jeg famlet litt i forhold til hva slags oppgaver jeg skal ha, min posisjon i forhold til Nankai menighet og hva som er hensiktsmessig å gjøre. Bønnetjeneste har hele tiden vært vesentlig, men det har vært vanskelig å vite hvordan jeg skulle gripe dette fatt i forhold til menigheten. Derfor foreslo jeg på søndagens menighetsrådsmøte at jeg ønsket å starte ukentlige bønnemøter, og det ble altså svært godt mottatt.

Før vi kan gjøre noe utadrettet arbeid er det viktig å grunnfeste det interne arbeidet. At det møtte opp så mange i kveld var derfor veldig gledelig. Bønnemøtet var ikke annonsert, så det er ganske utrolig at det kom så mange.

I går hadde pastor Sowa katekismeundervisning. Da var vi ti personer, så det er tydelig at lysten til og behovet for å lære og ha fellesskap er stor.

Vi var mange på møtene denne uka. Så får vi se hvor mange vi blir neste uke. Egentlig er ikke antall fremmøtte så veldig viktig. Viktigere er det at vi har kommet i gang med bønnefellesskap. At vi sammen søker Gud.

Jeg håper dette kan være et fellesskap som strekker seg over land og kontinent. Vær derfor med å be for Nankai menighet. Om at vi må vokse som et kristent fellesskap, bli styrket i troen og få vite veien vi skal gå når vi skal ut i nabolaget.

18. november 2008

Spennende og utfordrende i Mali

Da har jeg altså vært i Afrika for første gang. Det var paddeflatt, gulbrun sand, trærne grønnere enn jeg trodde, god mat, gjestfrihet og utrolig vakker natur. Turen til Mali var intens, spennende og utfordrende.

Ta en titt på bildene!

Hensikten med besøket i Mali var å delta på kurset som ble arrangert av NMS' program for evangelisering og menighetsbygging. Hovedtema var teologisk undervisning, på alle nivå, fra katekisme- til høyskoleundervisning. Hvordan underviser vi, og hva er det vi lærer bort? På hvilken måte lar vi egen kultur påvirke metoder og innhold? Rektor ved Pratisk Teologisk seminar ved Misjonshøgskolen, Hans Austnaberg, underviste og satte i gang viktige refleksjoner.

Programleder i NMS, Svein Ragnvald Tjora, hadde svært utfordrende foredrag om kirken i den postmoderne tid og om kontekstualiseringsproblematikken. Kirkene vokser i Afrika og Asia, mens den stagnerer i Europa. Hvordan forholder vi oss til samfunn i endring? Hva får denne kunnskapen å si for hvordan vi arbeider i misjonen? For min del; på hvilken måte tar Kinki-kirken og Nankai kirke endringer i tiden alvorlig? Hva kan og bør vi gjøre?

Kurset samlet 15 NMS-misjonærer fra Madagaskar, Kamerun, Etiopia, Mali, Brasil, Thailand og Japan.

I tillegg til møtet med Afrika og undervisningen var noe av det viktigste for meg samtalene med kollegene fra hele kloden. Hva strever kirken i Madagaskar med? Hvordan arbeider kirken i Thailand for å utruste lekfolk? Hva rører seg i kirken Brasil? Så godt som alle pauser ble brukt til erfaringsdeling og kontaktbygging.

Vi kom alle fra til dels svært ulike virkeligheter. Vi fikk dele både gleder, sorger og utfordringer. Mange av sakene var overraskende like. Hvordan vi forholder oss til dem må imidlertid gjøres forskjellig fra land til land. Men refleksjonene i fellesskap hjelper oss forhåpentligvis videre, slik at stadig flere kan få møte og ta imot Jesus som sin Frelser.

2. november 2008

Til Afrika


I dag setter jeg meg på flyet igjen. Jeg skal til Mali i Afrika for å delta på en konferanse innenfor "budskapsprogammet" til NMS.

Tema er teologisk undervisning og trosopplæring. På hvilken måte blir kommende prester utdannet i andre land? Hva slags trosopplæring gjøres utenfor Japan? Dette er vesentlige momenter for meg når jeg deltar på denne konferansen.

Det er første gang for meg i Afrika. Jeg er spent på hvordan det kommer til å bli, men gleder meg til å møte kolleger fra hele kloden og å lære litt om en kultur jeg ikke kjenner til i det hele tatt.

1. november 2008

Julen nærmer seg


I går hadde jeg besøk av Rumiko Ishida og Rie Tanaka for å planlegge det første julearrangementet vi skal ha i Nankai kirke. Kirken ble jo bygd i vår, derfor er det første jul i nytt bygg for menigheten.

Det er mulig å ikke legge merke til at julen nærmer seg i Japan. På kjøpesentrene har vi allerede juletrær og julemusikk som strømmer ut av høyttalerne. Julen er en kjent høytid, selv om ikke alle helt vet hva som skjedde da. Av denne grunn er det også en god mulighet for kirken til å fortelle hva kirken faktisk er og hva julen egentlig handler om.

7. desember skal vi ha "Christmas praise" i Nankai kirke. Da får vi besøk av Kaori Kurisaki, som skal synge for oss, og vi skal ha et realt førjulsmøte. Vi håper å skape en samling som fokuserer på hva julen egentlig er, som er stemningsfylt, og som gjør at folk får lyst til å komme tilbake til jul for å feire jul med ekte innhold.

Dette er en god anledning for å treffe folk i nabolaget som vi enda ikke har kontakt med. Det kan også være en god anledning for folk som ikke har kommet til kirken på en stund å komme igjen. Vær derfor gjerne med å be for denne samlingen, om at forberedelsene må bli gode og at folk kommer.

31. oktober 2008

Noah for en centimeter


Endelig har jeg fått meg bil! Nå står det en flott Toyota Noah parkert utenfor det rosa huset mitt. Mange synes nok at den 10 år gamle 8-seteren er litt stor for meg, men jeg er utrolig fornøyd med å ha fått en bil som er omtrent lik Serena-en (Nissan) jeg hadde forrige gang. At den bare har kjørt ca 30 000 km til nå gjør at den føles omtrent som ny.

Jeg dro avgårde i formiddag med en seddelbunke på vel en centimeter. Japan er langt foran Norge på veldig mange områder, men når det gjelder betaling er det helt annerledes. Selv bilkjøp gjøres faktisk med betaling cash kontant!

På en måte er det kanskje like greit. Da finner man jo også ut at det faktisk er en kostbar investering. Det er liksom ikke bare en sum som forsvinner fra kontoen.

Det er mange ting jeg må bli vant til på nytt. Nå er det venstrekjøring som står for tur. Har bommet en del på det med sykkelen. Det bør jeg ikke gjøre med bilen... Vanligvis er ikke dette noe problem, men jeg merker at jeg har kjørt på høyre side uavbrutt i halvannet år nå, så det er litt uvant. Regner likevel med at det går seg fort til.

Nå kan jeg reise rundt som jeg vil, jeg kan ta med meg masse folk og frakte mye bagasje og ting hvis det er nødvendig. Bil er bortimot en nødvendighet her jeg er nå. Men jeg trenger ikke bilen bare for egen skyld. Jeg håper også den vil bli til nytte og gavn i arbeidet jeg skal gjøre her.

Måtte Noah bli til mye glede og velsignelse fremover!

29. oktober 2008

Fellesskap

Kinkikirken samarbeider med NMS og Frikirken. Selv om begge er selvstendige i forhold til kirken samkjører vi en del av virksomheten og har regelmessige møter sammen. Frikirken har den siste uken hatt besøk av ledelsen fra Norge.

Derfor var alle misjonærene på mandag invitert til en dag med både oppbyggelse, undervisning og fellesskap i Takarazuka kirke. Synodeformann i Frikirken, Arnfinn Løyning, holdt en inspirerende bibeltime, mens misjonssekretær Nora Gimse skapte engasjement og viktige refleksjoner med undervisningen om veiledningssamtaler.

Reidun og Arne Jørgensen, som har mer enn 40 års erfaring fra misjon i Japan, er tilbake i landet for noen få uker. Jeg har truffet dem et par ganger allerede. På søndag var jeg i Senboku kirke, det jeg også skal ha noe av tjenesten min, og da hadde Arne prekenen. Han ledet sammen med Reidun menigheten i allsang; "Alle, alle vil vi ha med." På norsk! Må si jeg ble imponert over hvor bra de klarte å å synge på et fremmed språk.

Det er godt å møte misjonærer som har lang erfaring, og det er bra med impulser utenfra. Vi trenger å møtes og å snakke sammen. Fremdeles er det store utfordringer for kirken i Japan, og vi må bruke alle de innspill vi kan få i arbeidet for å nå japanerne med evangeliet.

Da er fellesskap på tvers av alder, organisasjoner og landegrenser viktig.

24. oktober 2008

Teens Club i Wakayama


I kveld har jeg vært tilbake på gamle trakter i Wakayama. I 2003 fikk jeg gleden av å være med å starte opp nytt ungdomsarbeid i menigheten der. Vi inviterte ungdommer til et sted de kunne være seg selv, ha det gøy og oppleve at voksne mennesker tok dem på alvor.

Oppmøtet varierte fra gang til gang, men det var stort sett 4-7 ungdommer som møtte opp. Denne kvelden var det i tillegg til de to lederne to ungdommer som kom. Alle gav uttrykk for at de var glade for å treffe meg igjen. Det er godt med sånne møter!

Vi spilte, drakk kaffe og te, pratet og hadde andakt. Dagens tema handlet om at det er større glede å gi enn å få. Flott andakt og veldig interessante refleksjoner fra deltakerne etterpå.

Det er alltid spennende å komme tilbake til steder jeg har arbeidet før. Og så er det godt å se at noe av det jeg var med å starte for noen år siden fremdeles lever videre, selv om jeg ikke er der mer. Det er målet for det meste jeg gjør her.

18. oktober 2008

Slange



Som dere har forstått bor jeg i relativt landlige omgivelser. Jeg nyter det! Samtidig har jeg vært ganske skeptisk til hva slags dyreliv det er her. Fins det slanger her? Jeg har bortimot panikk for slike krypdyr.

En dag på vei hjem fikk jeg bekreftet mine mistanker om at det ikke er slangefritt område jeg bor i. Langs veien var det en grønn-brun, bortimot meterlang slange med tungen stikkende ut av munnen. Den lå ikke stille, men var på vei rett opp en liten betongvegg til en park.

Utrolig nok hadde jeg åndsnærvær nok til å finne frem fotoapparaet slik at jeg kan dele opplevelsen med dere.

Slanger er ekle nok i utgangspunktet, men ikke visste jeg at de kunne klatre 90 grader rett oppover. Hva da med en husvegg? Dette gir mange gode grunner til å holde dører og vinduer forsvarlig lukket...

Jeg tror ikke slangen er farlig. Men uansett; finner jeg en slik innendørs vet jeg rett og slett ikke hva jeg gjør. Da får jeg panikk.

16. oktober 2008

Elektroniske dippedutter
















Å komme ny til Japan innebærer at det er en del ting som må handles inn på nytt. Det er da man merker at teknologien kanskje har kommet litt lengre i Japan, men kanskje først og fremst at den er tilpasset andre behov enn nordmenn har.

Jeg skulle for eksempel ha ny mobiltelefon. Det var mange forskjellige modeller å velge mellom, og utrolig mye forskjellig man måtte tenke på. Jeg fant til slutt en jeg likte og trodde passet for min bruk. Som en kuriositet spurte jeg om det var TV på mobilen. - Selvfølgelig, var svaret. - Det er det på alle telefoner! Så nå kan jeg se TV nesten hvor som helst. Må likevel si at jeg sverger til stua.

Da jeg skulle handle vaskemaskin ble jeg spurt om jeg ville ha en med "badekarfunksjon". Jeg forstod ikke helt hva damen i butikken mente. Hva har badekar med vaskemaskin å gjøre?

Det handlet om å bruke vannet fra badekaret til å vaske klærne i. Det var et filter i maskinen som gjorde vannet rent. Gjenbruk av vann, altså. Sikkert veldig miljøvennlig, men for en inngrodd nordboer må jeg si at jeg ikke helt klarer venne meg til tanken. For selv om man allerede har vasket seg ren når man setter seg i badevannet, kan vannet virkelig bli helt rent?

For ordens skyld. Jeg bruker ikke badevannet til å vaske klærne i...

For å steke brød, kaker og pizza kjøpte jeg en kombinert mikrobølgeovn og stekeovn. Den kan komme helt opp i 320 grader. Hva man nå skal med det, hvis ikke brødene skal bli kullsvarte, da.

Men uansett er det jo praktisk med mikrobølgeovn og stekeovn i ett. Hvordan ovnen faktisk virker til f.eks. brødbaking vet jeg ikke. Nå begynner jeg å bli lei av toastloff, så jeg må snart prøve ut dette, for meg, nye vidunderet.

Snart er det tid for bilkjøp. Står nye oppdagelser for døren, eller er det noe som er som det pleier å være? Bortsett fra at rattet er på høyre side, da...

13. oktober 2008

Velkomst


På søndag ble jeg behørig ønsket velkommen til Nankai menighet. Etter gudstjenesten stelte alle i stand et flott måltid med masse forskjellig mat. Yakisoba (stekte nudler), Oden (grønnsaksrett), onigiri (risbolle), kaker og frukt smakte deilig!

Etter at vi hadde spist gav alle en liten presentasjon av seg selv. Vi sang sanger, Rumiko Ishida spilte på et gammelt japansk strengeinstrument, og Kaori Kurisaki, som hadde tatt turen fra Senboku, sang "Hikari", en nydelig sang som jeg tror hun har skrevet selv.

Det er godt å komme og føle seg velkommen. Fremdeles vet jeg nok ikke helt hva jeg kan bidra med inn i menigheten. Men jeg fikk i hvert fall gitt en utfordring til menigheten om å reflektere over hva som er kirkens kall og oppgave inn i nabolaget og byen de nå er en del av.

11. oktober 2008

Hva skal jeg gjøre?


Hva skal jeg gjøre her i Hannan? Det var temaet for et møte med kirkeledelsen i går. På bildet ser dere fra (f.v.) Fukui, Hagenoshita, meg, Sueoka og Yamaoka. Sueoka er president i kirken og ledet møtet.

Det er etablert en komite som skal fokusere spesielt på Hannan-området, der altså Nankai kirke ligger. Hensikten er å tenke helhetlig og utadrettet i en by vi har vært lenge, men der nye muligheter har åpnet seg etter at Nankai kirke fikk nytt kirkebygg.

For min del kommer jeg til å bli knyttet opp til tre menigheter; Nankai, Izumisano og Senboku. Disse menighetene ligger ikke så langt fra hverandre, så noe av tiden min kommer til å bli brukt til å skape samarbeid på tvers av menighetene. Dette gjelder særlig ungdomsarbeid. Men hoveddelen av tiden kommer til brukt i tilknytning til Nankai menighet.

Hva jeg konkret skal gjøre er fremdeles noe uklart. I utgangspunktet har jeg lyst til å bruke litt tid til å snakke med folkene som hører til her om hva slags by dette er, hva utfordringene for byen er og hva slags visjoner folk har for kirken sin. Så får vi se hva vi kan få til. Jeg har ingen hast, men samtidig brenner jeg etter å komme i gang.

Hva skal jeg gjøre? Det er ikke noe enkelt svar på det, men vær gjerne med å be om at det kan åpnes muligheter for å nå stadig flere mennesker med budskapet om en levende Jesus Kristus.

9. oktober 2008

Dyrisk



Jeg opplever nye ting hele tiden. Noen ganger føler jeg meg som en turist, der jeg går rundt med fotoapparatet og knipser alle flotte ting. Rart å være tilbake i Japan som jeg kjenner så godt, og samtidig føle at dette er noe nytt.

Det er nye lyder og lukter. På mange måter annerledes enn i byen. Akkurat nå er klokka 17. Da kommer det en liten sang i høyttalere som er over hele byen, og en koselige kvinnestemme som sier at nå er det på tide å begi seg på hjemvei. De hjemme venter! Utrolig system, som jeg ikke har vært borti i byen.


Og så er det masse dyr! I dag morges, da jeg stod opp var de to småtassene her nedenfor stuevinduet sammen med to andre kompiser. Det er tanuki, som de heter på japansk, eller vaskebjørner som vi kanskje vil kalle dem. De er så vidt jeg vet ikke farlige, bare veldig koselige!

Mindre koselig syntes jeg det var da vi oppdaget en 15 cm lang firfisle inni stua. Må si at jeg er relativt panisk i forhold til sånt. Så nå holder jeg alle luker stengt i frykt for å finne flere innendørs...!

I tjernet har jeg flotte traner, både hvite (som på bildet over) og grå. De er majestetiske og nydelige!

Utenfor inngangsdøra henger forresten denne gigantiske edderkoppen og slapper av. Den rører seg ikke, såfremt ikke noen nærmer seg den. Jeg må innrømme at jeg er fornøyd om den holder seg i ro. Da vet jeg i hvert fall hvor den er!


Så noen andre bilder jeg tok på en spasertur i går:

Nankai Line har spor helt nede i fjæra. I bakgrunnen kan du skimte Kansai Internasjonale Flyplass.


Her er huset mitt. Flott, ikke sant?



Nankai kirke

2. oktober 2008

I Japan!


Da har jeg landet i Japan igjen! Representant for NMS i Japan, Åshild Bjørkum Furukawa, tok imot meg på Kansai Internasjonale flyplass, som ligger like i nærheten av der jeg skal bo og arbeide.

Etter å ha spist frokost/lunsj dro vi til rådhuset for registrering i kommunen og deretter til huset der jeg skal bo. Et hus med et umiskjennelig rosaskjær, men som er flott. Inni er det helt supert. Og på bildet over kan du se at utsikten fra kjøkkenet er kjempeflott. Et lite tjern, rismarker, typisk japanske hus og sjø bak der igjen. Jeg tror jeg kommer til å trives her!

Nå er jeg trøtt. Det er langt å reise, og ikke ble det noe særlig med søvn heller. Men jeg piner meg til å holde meg oppe så lenge som mulig for å komme inn i døgnet. Det kan være et stort prosjekt, men jeg håper det går raskt denne gangen.

30. september 2008

Bilsalg


Det er mange ting som skal ordnes før avreise. Masse praktisk. I dag har jeg lagt bilen ut for salg på FINN. Så vet dere om noen som har lyst på en sprek og god bil er det bare å ta kontakt.