Julestemning

Det er interessant å være i Norge denne førjulstiden. Som jeg har skrevet før, så er det seks år siden sist jeg var i Norge til jul. Derfor har jeg prøvd å få med meg så mange av de tradisjonelle juletingene som mulig. Jeg har spist deilig juletallerken med ribbe og rødkål, ser på "Jul i Svingen" (NRK sin julebarne TV), sett den flotte julemusikalen "... like til Betlehem", vært på julekonsert med Mandal Kantori (bildet), og nytt alle de flotte dekorasjonene og lysene som popper frem overalt.

Jeg må innrømme at "Jul i Svingen" ikke er det som gir mest julestemning, selv om det for øvrig er et veldig godt program for barn å lære om mellommenneskelige utfordringer og relasjoner. Maten er viktig, men det er vel ikke den som gir de største juleassosiasjoner etter mange år med mye ulik (men alltid god!) julemat.

Japan har mye av den overfladiske julestemningen. Det er juletrær, nisser og julemusikk i butikkene, folk pynter hjemmene med forskjellig julepynt, og det er egentlig ganske stor samfunnsmessig oppmerksomhet rundt det at store deler av verden feirer jul. Men jeg har inntrykk av at det heller ikke blir noe mer enn det. En av mine visjoner er at også japanerne skal kunne feire jul med kjennskap til opprinnelsen, og glede seg i det håpet som ble skapt da Gud ble menneske.

Her om dagen var vi på kino og så "Veien til Betlehem". Dette er en Hollywood-produksjon av juleevangeliet, og var kjempebra. Kan absolutt anbefales! Etter å ha sett den filmen fikk jeg mange nye tanker om hvor mye som skjuler seg bak ordene i juleevangeliet, og hva julen faktisk handler om. Så min jakt etter julestemningen ble avsluttet foran lerretet på Kristiansand kino. Da ble jeg på en ny og annen måte minnet om at det viktigste i julen ikke er stemningen, men det håp og den glede som Jesu fødsel førte med seg, og som fremdeles er levende i dag.

Jul i Norge

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen min. Jeg har altså reist til Norge for en liten stund, og er sykemeldt til rett over nyttår. Det har vært godt å være her, og jeg er glad for å ha fått muligheten til å hente meg inn i Norge. Men nå håper jeg at jeg kan reise tilbake til Japan og Tezukayama tidlig på nyåret. Det blir ikke endelig bestemt før nyttår, og inntil da skal jeg feire jul på Harkmark for første gang på seks år. Det gleder jeg meg til, selv om det fremdeles føles litt rart å skulle være i Norge denne julen. Jeg skulle liksom ikke vært her...

Jeg ser at det er veldig mange som har vært innom siden min i løpet av den tiden jeg har vært borte. Takk for all interesse, og takk til alle dere som ber for meg.

I tiden jeg har vært her i Norge har jeg brukt kameraet flittig. Det øverste bildet er imidlertid fra flyturen til Norge. Da fløy vi slik at vi kunne se Mount Fuji. Det er ikke rart at japanerne er stolte av sitt høyeste fjell, er det?

Time out

Helt siden jeg kom tilbake til Japan etter sommerferie i Norge har jeg ikke følt meg hundre prosent. Hele tiden har det manglet de krefter og den energi som er nødvendig for å utføre de arbeidsoppgavene jeg har på en god måte.

Den siste tiden har det blitt litt tydeligere enn før, og jeg har vært nødt til å senke tempoet mye. Bosituasjonen min her i Japan gjør at selv om man har fri, så er man på en måte likevel på jobben. Kirken er i første etasje, jeg bor i andre. Misjonærliv er ikke bare en jobb, men noe som omfatter alle sider av livet.

Derfor har jeg nå, i samråd med ledelsen i misjonen, familie og venner, bestemt meg for å ta en kort periode i Norge. Jeg kommer til å være i Norge så lenge det er nødvendig for å få kreftene tilbake, så får vi se hvor lang tid det vil ta. Jeg håper at en liten periode med turer i skogen på Harkmark, på Sjøsanden i Mandal og rolige kvelder med familie og venner vil gi meg kreftene tilbake. Og så håper jeg at jeg snart kan komme tilbake til Japan og gjøre den tjenesten jeg er kalt til her.

Heretter kommer altså innleggene i denne bloggen til å komme fra Harkmark. Jeg regner med at det etter hvert vil komme bilder av vakker norsk natur, og også noen betraktninger fra en helt annen tilværelse enn den jeg er vant til i dag.

Takk til alle dere som ber for meg. Vær gjerne med å be for menigheten her på Tezukayama i den spesielle situasjonen som oppstår når jeg blir borte en stund. Be også for de andre misjonærene i Japan.

Basar

På søndag hadde vi høstens basar på Tezukayama. Det ble en fin dag, selv om det ikke kom så mange gjester vi hadde håpet. Kirkerommet var for anledningen omgjort til kafé, og det var god stemning rundt småbordene med hjemmelaget mat fra serveringsbordet. I et av hjørnene hadde vi utsalg av kaker, brød og varer fra den kristelige bokhandelen i Osaka.

Japansk basar er egentlig et godt gammeldags loppemarked. Ute i hagen og i gamlebygget var det derfor utstilt ting for salg, som vi hadde fått fra kirkefolk, mødre i engelskklassen og naboer.

Økonomisk sett var resultatet litt dårligere enn før, men 110.000 yen (6000,-) er sårt tiltrengte midler til en kirke som sliter med økonomien.

Midt på dagen hadde vi ”Gospel Time”, et lite møte med andakt og sang. Da var vi ca 45 personer, noe som er veldig bra for kirken på Tezukayama. Faktisk den best besøkte samlingen i løpet av året.

”Vi er én kirke”

”Kinki Evangelisk Lutherske kirke er ikke mange kirker. Vi er én kirke, et fellesskap av 29 menigheter, som står sammen.”

Slik avsluttet visepresident i Kinki-kirken, Sakae Sowa, lørdagens møte i Kashihara. På møtet var kirkens arbeidere og de ulike menighetenes kasserere samlet for å drøfte kirkesamfunnets alvorlige økonomiske situasjon.

Kinki-kirken har de siste årene måttet tære på oppspart kapital. Hvert år mangler det 10 millioner yen (ca 560 000 NOK) når regnskapet skal gjøres opp. Dette er dramatiske tall som en organisasjon ikke kan leve med. Årsaken til de negative tallene henger sammen med lavere oppslutning om kirken, samt markant nedgang i kollektinntekter.

Møtet var ment å forklare den økonomiske situasjonen på en enkel og forståelig måte, slik at grasrota i kirken kan klare å ta inn over seg hvordan kirkesamfunnets stilling egentlig er. Det ble uttrykt takknemlighet overfor misjonen som både før og nå bidrar med store midler til kirken gjennom misjonærlønninger.

Foruten oppklarende spørsmål og svar var møtet preget av et engasjert lekfolket. Det ble uttrykt behov for en ledelse med en klar visjon og at det måtte mer begeistring inn i kirken. - Vi trenger å få høre tydelig om alle de gode tingene Gud har gjort for oss! Dette vil igjen utløse offervilje, var en av de direkte tilbakemeldingene som kom fra salen.

Kinki-kirken har, som mange av Japans kirkesamfunn, opplevd sviktende oppslutning om arbeidet sitt. Dette får selvsagt økonomiske bivirkninger. Det ble under møtet påpekt at en åpenbar løsning på de økonomiske problemene derfor er å sette inn krefter for å øke oppslutningen. Dette tror jeg er rett. Men det er også svært viktig aldri å glemme, og være tydelig på, at målet med å få mennesker til kirken ikke er økte inntekter, men et frigjørende møte med Den hellige og treenige Gud.

Jeg håper og tror at møtet i Kashihara på lørdag kan være starten på en ny bevissthet om hva fellesskapet Kinki-kirken er. Det handler om økonomi; de ”rike” menighetene støtter de ”fattige”. Men det handler også om evangelisering; vi står sammen om oppdraget å formidle evangeliets frigjørende kraft til våre naboer overalt i Kinki-området.

Bibelsk visittkort

Et viktig innslag i misjonærers hverdag er bladene vi får tilsendt. Jeg abonnerer på Vårt Land og Agenda 3:16. Det er godt å kunne følge med i hva som rører seg i kirkenorge.

Misjonærene for NMS og Frikirken får alle tilsendt Frikirkens blad, ”Budbæreren”. På siste side har de alltid en munter historie, og jeg har lyst til å sitere Ketil Willard sitt bidrag i siste utgave. Der ser vi at det er mange måter å bruke bibelen på… :

Det var en ung pastor som startet på et sted. Han ville bli kjent med menigheten og lurte på hvordan han skulle gjøre det. Han fant medlemslista og sirkla inn adresser. Han satte seg i bilen og kjørte til en av adressene.

Han ringer på, men ingen lukker opp. Han hører folk inne, men ingen åpner når han ringer igjen. Han tenker; jeg får legge igjen visittkortet. Men han synes det var litt stusselig, så han førte på et bibelvers: Joh åp. 3,20; ”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren…”

Førstkommende gudstjeneste er pastoren med og teller opp kollekten. Der ligger hans visittkort med et nytt bibelvers. 1 Mos 3,10: ”Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.”

Kjeramikktur med Teen's Club

For noen uker siden dro Teen's Club i Wakayama på tur til "Ame no mori", i nærheten av Kainan. Her blir det laget flotte kjeramikkprodukter, men det er også mulighet til å prøve seg selv på kjeramikkens kunst. Jeg har prøvd et par ganger, og har vel skjønt at det ikke har gått noen kunstner tapt i meg, for å si det sånn. Utrolig at en kopp kan bli jevn over det hele...

En av målsetningene med Teen's Club er å etablere et fellesskap i kirken for ungdommer. Derfor er det også viktig med samlinger der fokus nesten utelukkende er å bygge dette. 6 ungdommer og fire ledere deltok på kjeramikkturen, og det ble en kjempefin dag der vi gjennom kjeramikken fikk mulighet til å bli bedre kjent med hverandre.

Teen's Club har samlinger annen hver fredag i Wakayama kirke, og målgruppen er tenåringer. Vi startet denne klubben for to år siden, og har hele tiden vært 4-8 deltakere. Noen har sluttet, andre har kommet til. Hvis alle hadde kommet samtidig hadde vi blitt en stor gjeng. Vær gjerne med å be for arbeidet med Teen's Club.

"Ladies Day"

Det ville være å overdrive å si at Japan har kommet langt når det gjelder likestilling. I hvert fall på den måten vi nordmenn tenker om dette.

Mange kvinner har riktignok kommet seg inn i betydningsfulle posisjoner i samfunn og arbeidsliv. Likevel er nok heller regelen at kvinner arbeider til de skal føde barn, deretter er det familien som gjelder. Jeg hilser alle forsøk på mer likestilling mellom menn og kvinner velkommen, og håper og tror at også Japan vil komme etter på dette feltet om ikke lenge.

Når vi snakker om likestilling og diskriminering, så har jeg følt det selv i det siste. Selv om jeg er mann…! De fleste togselskapene har nå egne vogner for kvinner. Etter lang tid med mye menns krafsing på kvinner så selskapene seg nødt til å beskytte kvinnene. Løsningen ble togvogner der bare kvinner har adgang. Dette er en god ordning, og blir vel stort sett overholdt. Skulle derimot en mann forville seg inn i en kvinnevogn kommer det mange blikk. Da føler man seg bra dum, og styrter mot nabovognen, der alt er normalt. Det er ingen god følelse. Tro meg, jeg har prøvd…

Jeg synes det er helt greit at man lager ordninger for å beskytte kvinner mot ekle menn. Men andre ordninger har jeg mindre til overs for.

Sist onsdag var jeg på kino. Da var det ”Ladies day”. Det betyr ikke at bare kvinner har adgang. Tvert imot, menn er mer enn velkommen. Forskjellen er bare den at mens kvinner den dagen betaler 1000 yen (55 kr), må menn betale 1800 yen (100 kr). 1800 yen er vanlig pris, men likevel. Er ikke dette en ordning som er i overkant diskriminerende? Det rareste er at dette er en ordning som gjelder over hele landet. Onsdag er kvinnedag på kino. Og det er ingen likestillingsombud som griper inn. Vet faktisk ikke om det finnes her…!

X-Tower, Japans høyeste boligblokk

I snart to år har jeg, på mine turer til kirkens hovedkontor på Bentencho, med stor interesse sett X-tower reise seg høyere og høyere. Nå er Japans høyeste boligblokk ferdig med 52 etasjer, den høyeste 200 meter over bakken.

Fra så stor høyde er det selvfølgelig kjempefin utsikt over byen, men det er også langt ned. Og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det må være svært ubehagelig å være i slike høyder ved større jordskjelv. Da blir det langt ned til bakken, som da heller ikke kan karakteriseres som trygg grunn.

Blokken ligger 100 meter fra nærmeste tog og t-banestasjon, så det er ikke tvil om at det er et attraktivt sted. Selv skulle jeg gjerne ha vært inne og sett. Det er nok det nærmeste jeg kommer til å komme inn der. For boligprisene er høye, akkurat som huset...

Marsjalen - en bok bok verdt å lese

Da jeg var i Norge i sommer kjøpte jeg en liten bok om Catherine Booth, datteren til Frelsesarmeens grunnlegger. Boken er gammel, men kom ut i ny utgivelse tidligere i år.

Jeg kjenner ikke så mye til Frelsesarmeen og deres arbeidsmetoder, og det har vært spennende å få litt innsikt i hvordan bevegelsen tenkte i den første tiden. Men det er jo marsjalen, som Catherine Booth ble kalt, som er bokens hovedtema. Hun var fast i troen på sin Frelser helt fra barndommen, og begynte tidlig evangeliseringsvirksomhet. Marsjalen tjenestegjorde i store deler av sitt liv i Frankrike, og hadde stor betydning i Frelsesarmeens oppstart der.

Det som gjorde mest inntrykk på meg var å lese om den sterke troen hun i alle situasjoner viste. Med klippefast tro på at Gud ville komme henne til unnsetning møtte hun alle utfordringer, fra fengsel til støyende forsamlinger. Marsjalen er i sannhet en av de mer ukjente trosheltene.

Jeg leste boken med stor interesse, og anbefaler den for alle som ønsker et innblikk i en kanskje litt ukjent, men for mange enkeltpersoner svært betydningsfull skikkelse fra forrige århundre.

Basarforberedelsene har begynt

Årets basar på Tezukayama går av stabelen søndag 22. oktober. Også i år blir det meste gjort på tradisjonelt vis.

Vi åpner dørene kl 10:30. I hagen selger vi brukte ting vi har fått fra kirkens folk, de som deltar i engelskklassene og kirkens naboer. Inne i kirkesalen er det kafeteria og utsalg av brød, kaker og håndarbeid. Kvinneforeningen baker kaker, jeg baker brød og det meste av håndarbeidet kommer fra Norge. I fjor bakte jeg 30 brød + noen kaker, og det blir vel noe av det samme i år.

Midt på dagen skal vi ha Gospel Time. Det vil si en kort samling med en liten andakt, litt allsang og forhåpentligvis en opptreden av en eller annen slag. Gospel Time er vel den samlingen som har flest folk til stede i løpet av året, så jeg regner det for en veldig viktig samling. Her har vi en god mulighet til å forkynne evangeliet for mennesker som ikke har hørt om Jesus før.

Dagen avsluttes i halv tre-tiden med rydding og pengetelling. Og så er det et lite avslutningsselskap med kake for alle som har stått på hele dagen.

Nå har forberedelsene startet. Jeg håper vi kan få til en dag der det ikke bare blir gode inntekter til kirken, men også en dag der menighetens folk kan komme nærmere hverandre og at nye kan få møte Jesus.

Shinzo Abe ny statsminister i Japan

Shinzo Abe (52) ble i dag valgt til ny statsminister i Japan. Abe er sønn av en tidligere utenriksminister, og det er dermed en statsminister med politikerblod i årene som nå tar fatt på sin gjerning som Japans leder.

Abe er historiens yngste statsminister i Japan, og den første som er født etter 2. verdenskrig. I sin politiske karriere hittil har Abe utmerket seg i sitt engasjement for å få bortførte japanere hjem fra Nord-Korea. Han var stabssjef i Junichiro Koizumi sin siste regjering.

Forholdet til andre asiatiske stater (Kina og Sør-Korea) blir ofte trukket frem som en svært viktig oppgave for den nye statsministeren å gripe fatt i. En revisjon av grunnloven ser ut til å bli en viktig sak fremover. Og da særlig paragraf 9, som omhandler Japans stilling som et land med bare selvforsvarsavdelinger, men uten regulære militære avdelinger. Abe har uttrykt ønske om å styrke militæret. Revisjon av undervisningslover ser også ut til å bli viktige saker å gripe fatt i for den nye statsministeren.

Som misjonær verken skal eller vil jeg uttale meg om Japans indre anliggender. Vår oppgave er å be for landets ledelse og befolkningen for øvrig. Det håper jeg dere som leser her også vil være med på.

Mygg stjal oppmerksomheten

Det er ganske mye som kan stjele oppmerksomheten. I gårsdagens gudstjeneste var det en mygg...

Da var det en liten ensom mygg som fløy rundt og terroriserte flere av de fremmøtte. Myggstikk er ikke populært her heller, og mange gjorde stor innsats for å ta livet av myggen. Uten å lykkes.

En annen ting som ødela litt var mine skrivefeil. I Tezukayama menighet, som i de fleste japanske menigheter, har vi et ukeprogram for kirken, der det blant annet står opplegg for dagens gudstjeneste. Som regel er jo rekkefølge og slikt ganske lik fra søndag til søndag, derfor bruker jeg ofte forrige ukes program på dataen som utgangspunkt for kommende uke. Bibeltekster, salmenummer og tema blir skiftet ut, mens resten står som det var.

Forrige søndag hadde vi imidlertid en litt annerledes gudstjeneste enn vanlig, siden det var "respekt for de eldre- dag". Dette glemte jeg da jeg lagde nytt program for i går. Derfor stod det også denne søndagen oppført bønn for de eldre, jeg glemte å sette inn nattverd, etc. Å rette opp feilene for gudstjenestelederen tok mye av oppmerksomheten min på gudstjenesten i går.

I tillegg til Sueoka-sensei sin preken, var sangen et absolutt høydepunkt i går. Som jeg har skrevet før er Henrik Guii-Larsen på Tezukayama for tiden. Han gjorde en strålende innsats ved pianoet i går. Med flott tonefølge løftet sangen seg til nye høyder. Selv om vi bare var 16 til stede på gudstjenesten var det sterk og god sang til godt tonefølge. Takk skal du ha, Henrik!

Neste uke lover jeg bedre innsats for et korrekt program, jeg håper myggen holder seg unna, og mest av alt håper jeg lovsangen vil lyde like sterkt og godt!

Respekt for de eldre

Gårsdagen var i Japan "respekt for de eldre"-dagen. Det vil si de som er over 70 år. Dagen er offentlig fridag, og er nok ment til å brukes til å besøke sine eldre slektninger. Kirken markerer også denne dagen.

På Tezukayama hadde vi i gudstjenesten på søndag utdeling av blomster til den ene over 70 som var til stede, samt at vi ba for de eldre i kirken og samfunnet for øvrig. Tezukayama kirke er, i motsetning til de fleste andre kirker, en ganske "ung" kirke. Bare 4 personer med tilknytning til kirken er over 70.

Jeg følte meg priviligert og glad som fikk anledning til å gå med blomsterhilsen til 2 av de som ikke kom til gudstjenesten. De så ut som spørsmålstegn da jeg stod på døren med blomstene, men gleden lyste også opp i ansiktene deres.

Det er sikkert litt ulikt hvordan folk føler å bli vist oppmerksomhet pga. alderen. Når man blir regnet med i gruppen "de eldre", så kan nok noen føle seg litt gamle. For min del er jeg glad for denne dagen. Fordi denne dagen gir meg anledning til å uttrykke både respekt for mennesker med mer livsvisdom enn jeg, og glede over å få være en del av deres fellesskap.

Tyfonen kom ikke hit

Jeg meldte med, en viss bekymring, om tyfon nr. 13 som var på vei mot oss. Nå er den langt ute i Japanhavet, og kom aldri hit til oss. I morgentimene i dag var det riktignok frisk bris, noe som er ganske sjeldent her, men noen tyfon var det i hvert fall ikke. Heldigvis.

Nok en gang har jeg fått bekreftet pappas visdomsord om at bekymringer tatt på forskudd bare blir doble, hvis de slår til. Så nå får jeg prøve å la være å bekymre meg for tyfon nr. 14, som nå har oppstått langt ute i Stillehavet. Inntil videre nyter jeg den deilige brisen som har kommet i kjølvannet av nr 13.

Tyfon nr 13 i anmarsj

En av de mindre behagelige sidene ved å bo i Japan er alle naturfenomenene som oppstår her. Det mest skumle er jordskjelv, synes jeg. At et fly kan falle ned, eller at en båt kan synke er naturlig. Men når selv landjorden du står på er usikker, blir jeg skeptisk. Det finnes neppe noe som er så utrygt som en jordoverflate som beveger seg.

Nå har vi en tyfon som nærmer seg Japan. En tyfon er det samme som "hurricane" i Amerika. Det er enorme krefter i sving, og ofte bringer tyfonen både store nedbørsmengder og svært sterk vind. Tyfonen som nærmer seg nå heter Shanshan og er den 13. tyfonen i 2006. For øyeblikket ligger den utenfor Taiwan, og er ventet til Japan lørdag kveld.

Søndag kommer den over Osaka. Det ser nå ut til at vi kommer til å bli liggende i ytterkanten av tyfonens sentrum, og vi kan vel derfor forvente å merke den ganske godt. På bildet over kan dere se tyfonens forventede gang fra i dag og dagene fremover. Vil dere vite mer, så ta en titt på Yahoo sine tyfonsider.

Jeg er veldig opptatt av tyfonene og jordskjelvene, og er faktisk konstant ganske opptatt med disse fenomenene. -Hva kommer til å skje, tenker jeg. Japanere flest ser imidlertid ut til å ha et mye mer avslappet forhold til dette. -Hvis tyfonen kommer hit får vi ta ting som de kommer da, sa en jeg snakket med i kirken i dag.

Jeg lar meg imidlertid ikke lure. I morgen skal alt utenfor kirken som kan blåse bort settes på forsvarlige steder. Bedre føre var enn etter snar...

Aktiviteter etterlyses til Kids English!

I dag har vi hatt nok en time med engelsk undervisning for barna i Kids English. Vi prøvde å lære dem å spørre folk om de har kjæledyr. Do you have any pets? Og svar; Yes, I have a turtle, goldfish, hamster, etc. Det var overraskende vanskelig å lære dem dette, men etter hvert sank ordene og setningene inn.

Å undervise engelsk for barn i aldersgruppen 3 til 7 år er en ganske stor utfordring. I hvert fall når en hverken er engelsk- eller førskolelærer. Man skal prøve å lære dem noe, samtidig som det skal være morsomt og de skal ikke sitte bom stille hele tiden.

Derfor har vi alltid en lek i løpet av timen. Den bør helst være morsom, og også ha et visst pedagogisk snitt, sånn at ungene ikke bare leker, men faktisk lærer noe gjennom leken også. I dag prøvde vi å leke en kortlek med ball og spørsmål for å lære dem det vi hadde undervist. Vanskelig å forklare hvordan vi gjorde det, men det ble faktisk vellykket!

Dette er likevel en av de største utfordringene med Kids English. Det er vanskelig å finne på nye, morsomme og pedagogiske leker hver uke. Så herved er utfordringen gitt; Har du noen gode forslag til leker eller aktiviteter vi kan bruke, så tar jeg imot med stor takk.

Kids English er for øvrig et av ukens absolutte høydepunkter. Barna er impulsive, sier akkurat det de mener, og blir faktisk litt bedre i engelsk også etter hvert. Det jeg gleder meg mest over er imidlertid den utrolige spenningen mange av ungene viser når de hører fortalt fra barnebibelen. Barna har i tillegg til å bli kjent med et nytt språk også blitt kjent med Jesus.

En del av menighetsbyggingen

Folk er ofte ganske raske med å reise hjem når gudstjenesten er slutt på Tezukayama. Mann og barn venter på lunsj, gjøremål venter, skal på jobb etc. Dette er det veldig viktig å ha både forståelse og respekt for. Troen på og tilbedelsen av den hellige og treenige Gud er det avgjørende i kirken.

En viktig faktor i en menighets liv er imidlertid også det sosiale, at folk kjenner hverandre. Derfor var det veldig gledelig at mer enn halvparten av kirkegjengerne i dag tok seg god tid til å prate etter gudstjenesten. Det formelig sydet av liv over de mange samtalene som fant sted!Det å bygge menighet handler også om å bygge relasjoner.

Noen med et godt initiativ fant ut at det ville være hyggelig med felles lunsj. 8 ble med, halvparten av dagens kirkegjenere. Vi dro til en sushi-restaurant i nærheten og hadde det aldeles nydelig. Maten smakte godt og praten gikk livlig rundt bordet. Det er lenge siden jeg har kost meg så mye på restaurant. Jeg lar bildene tale for seg.

Da er vi i gang igjen!

Da er første "skikkelige" uke med aktiviteter her i Tezukayama kirke over. Det har vært en uke preget av "lenge siden sist" hilsener og "godt å se deg igjen"-følelser. Nå var det nesten tre måneder siden sist sist vi møttes. Det var godt å se at folk kommer tilbake, og moro å oppleve at også nye slutter seg til.

Kirken på Tezukayama har i det siste opplevd sviktende oppslutning på gudstjenestene. Nå er vi vanligvis rett under 20 på gudstjenestene. Det er lett å bli mismodig når tallene går nedover, men hvis vi teller alle som er innom kirken en eller annen gang i løpet av uken på et programtilbud, kommer det bortimot 90 mennesker her hver uke. Alle disse hører i en eller annen form evangeliet forkynt. Så selv om vi er få, kan vi også si at vi er mange!

Kids English
Barneengelsken startet på torsdag med 7 barn som faktisk husket mesteparten av det vi hadde øvd og terpet på i fjor. De klarte brasene godt og hilste på Rebekka ettåring svært så høflig. I begynnelsen litt skeptiske til en ny lærer, men etter hvert på bølgelengde. Jeg tror det kommer til å bli et flott semester her igjen!

Kids Club
Lørdag var det endelig tid for barneklubben Kids Club igjen. Rebekka og jeg hadde forberedt oss godt på to nye sanger vi ville lære dem. Ingen av oss kan spille piano eller gitar, så det er litt vanskelig med akkompagnement. Derfor har vi gått til innkjøp en karaokeversjon med barnesanger. Det ble full klaff! Barna sang av full hals med CD som komp og koste seg virkelig.

Etter andakten lagde vi snurr-opp-båter. Kjempemoro å lære barna noe de sannsynligvis aldri har gjort før. Spikring og saging er ikke et japanske barn driver mest med, tror jeg. Jeg må nok innrømme at jeg faller i samme kategori selv, men jeg klarte meg i hvert fall godt nok til å hjelpe barna med det de ikke klarte selv.

Tezukayama Gospel
Gospelgruppen startet i går sitt femte år. Dirigent for to år siden, Henrik Guii-Larsen er for tiden på besøk her på Tezukayama, og det var moro å øve sanger med ham igjen. Et godt gjensyn for alle! Deltakerne i gospelen er færre nå enn da, vi var 8 på første øvelse, men det svingte godt likevel. La oss håpe at vi blir mange nok etter hvert, så folk kan føle at de er med i et stort kor!

Avkjøling

Med en gradestokk som stadig er i nærheten av 35 grader er det nødvendig å finne seg måter å kjøle seg ned på. Hva er da mer naturlig enn å ta seg en dukkert?

Sannsynligvis ingenting, bortsett fra at det er nødvendig med et sted å bade. Fra Tezukayama ligger den nærmeste stranden omtrent en times kjøring borte. Akkurat nå tror jeg faktisk at vannet i sjøen nesten er for varmt, for det å bade blir ikke forfriskende, når temperaturen i vannet er godt over 25 grader.

I dag ble Rebekka ettåring, Henrik Guii-Larsen, som er på besøk her og jeg med Straumes på en langtur for å bade. Til Misato, som ligger i Wakayama fylke, ca. to timers kjøring herfra.

Og vi fant et helt nydelig badested med en kulp i elven der. Med 23-24 grader i vannet, sol fra strålende himmel og en elv som rant i strie strømmer hadde vi en helt fantastisk dag.

Hagefest på Tezukayama

I dag har vi hatt hagefest på Tezukayama. For å ønske Rebekka velkommen som medarbeider i menigheten, og for å ønske hverandre velkommen tilbake til et nytt semester. Vi ble ikke så mange, 14 personer var innom i løpet av ettermiddagen/kvelden. Men det var en hyggelig samling, med masse god mat som alle hadde tatt med seg, fin andakt av Rebekka og masse hyggelige samtaler. Og folk ville liksom ikke dra hjem. Vi begynte kl 16, og sistemann gikk hjem kl 23, så det ble en lang affære. Kjempehyggelig! La oss håpe at denne kvelden kan være begynnelsen på et godt semester for alle her på Tezukayama.

Varmt...

Det er definitivt sommer fremdeles i Japan. Vi har ikke hatt gradestokken under 25 siden jeg kom tilbake til Japan og det er selvfølgelig litt slitsomt. Må si at jeg strever mer med varmen i år enn jeg har gjort noen gang før. Noe som har medført en økt bruk av air condition, som jeg jo egentlig ikke liker å bruke. En av de litt mer kuriøse følgene av varmen er at også shampooen er varm. Merkelig følelse, men som også gir en deilig, umiskjennelig følelse av sommer...

I dag landet min nye medarbeider, ettåring Rebekka, på Kansai Flyplass. Det er spennende med nye folk her. Jeg gleder meg til å bli kjent med Rebekka, og håper at vi kan få til et godt samarbeid. Hjertelig velkommen til Japan, Rebekka!

I dag har jeg vært i Wakayama, og vi har hatt første samling etter sommerferien i Teen's Club. Det kom 3 tenåringer, og vi så på Narnia. Spennende film som presententerer evangeliet på en veldig god måte, synes jeg.

Høstsemesteret starter for alvor på søndag ettermiddag med den årlige hagefesten. Da ønsker vi den nye ettåringen og hverandre velkommen. Etter et år med mye slit er det i håp om at vi nå går et fremgangsrikt år i møte. Uansett skal det bli godt å treffe alle fra gospel, engelsk og andre kirkefolk igjen!

Sommerleir

16.-18. august gikk årets sommerleir for ungdommer av stabelen. Denne gangen dro vi opp i fjellene, til Altos leirsted i Hyogo fylke.

For min del ble det en veldig travel avreise. Et døgns forsinkelse førte til at jeg dro på leir to (2!) timer etter at flyet mitt landet i Osaka. Før det hadde jeg fått med meg 9 timer i Kuala Lumpur…

Dessverre ble vi ikke mer enn totalt 10, inkludert komiteen. Bare 3 av deltakerne var tenåringer. Lavt deltakerantall til tross, det ble tre veldig fine dager i litt mer behagelig temperatur enn det vi har i Osaka for tiden. Vi øvde oss i gruppedynamikk, klatret i stupbratte lier, dro på elvevandring, lekte masse, sang og ble utfordret på aktivt å la Jesus leve i våre liv.

Så selv om vi var få, er jeg glad for at vi dro på leir. Det er godt å være sammen, og når vi er få blir det også flere anledninger til å snakke rolig sammen.

En av de mer spesielle begivenhetene for min del var å spise nagashi-somen, nudler som blir kjølt ned i rennende vann i en bambusstokk. Artig og deilig!

Misjonsbasar på Harkmark!

En av sommerens store opplevelser fant sted på Harkmark om ettermiddagen tirsdag 8. august. Da var mer enn 350 mennesker samlet til basar for å samle inn penger til misjonsarbeid i Japan.

Komiteen, med mamma i spissen, hadde samlet inn flere hundre gevinster, og alt før basaren startet var det solgt lodd på bok for flere tusen kroner.

Ettermiddagssol fra skyfri himmel gav en fin ramme rundt basaren på tunet til onkel Åge og tante Agnes. Lange køer for å få kjøpt pølser, kaffe og kake, samt kjøpe lodd på kveldens bok var karakteristisk. På programmet stod sang av David og Torstein, en liten andakt av meg og litt Japan-informasjon fra Straumes. Hovedattraksjonen var selvsagt de 5 trekningene som fant sted utover ettermiddagen og kvelden.

Sluttresultatet ble ca 74 000,- kr, gitt til NMS for arbeid med evangelisering og menighetsbygging i Japan. En kjempefin dag, og takk til alle som stod på for å få det til! Jeg gleder meg alt til neste år!