Valg - i Hannan!

Det er ikke lenge siden japanerne gikk til valgurnene. 30. august gjorde Det demokratiske parti i Japan et brakvalg. Partiet fikk hele 308 av 480 plasser i underhuset. 

Valgdeltakelsen var god, mer enn 65 % fant veien til stemmelokalene. 

Valget blir imidlertid tolket mer som misnøye med liberaldemokratene, som mer eller mindre uavbrutt har hatt makten i mer enn 40 år, enn som støtte til det demokratiske partiet. Men nå er det i alle fall Hatoyama som skal ta over styringen av landet. Så får vi håpe at han kan lede Japan i en god retning i tiden fremover.

Allerede søndag er det valg igjen. Da er det Hannan by som skal velge nytt kommunestyre. Hannan er en by med svært dårlig økonomi, så det er nok en vanskelig jobb de tar fatt på, de som blir valgt. 

Valgkampen i Japan er litt annerledes enn i Norge. Biler av typen dere ser over kjører konstant rundt i bydelene. Hender med hvite hansker vinker ut av vinduet, og  meldinger som dette ropes ut gjennom digre høyttalere: "Goddag, goddag. Det er Shiraishi, Shiraishi. Stem på Shiraishi." Forleden traff jeg på seks slike biler på en tre minutters kjøretur...!

Ellers er det valgplakater av typen dere kan se under over alt. Disse er organisert fra byen, og her får hver kandidat henge opp sin egen plakat. Det står minimalt om politikken, men ansiktet sier kanskje alt?

Valg er viktig, både i Norge og her i Hannan. Det handler om hvordan vi skal ha det videre. Måtte vi få gode ledere, både her og på andre siden av kloden.

Godt valg!

Velkommen til Eli og Silje!

I dag hadde jeg gleden av å ha Silje Amland og Eli Toft-Eriksen på besøk. NMS' "ettåringer" i Japan dette skoleåret ankom Japan i dag morges. De to blide jentene skal bo på henholdsvis Mukonoso og her i Hannan.

Astrid Harbo, NMS' representant i Japan, tok imot ettåringene på flyplassen og kom direkte hit for lunsj. Bading på stranda i nærheten, en liten titt på Elis leilighet og Nankai kirke, og ellers en liten rusletur langs sjøen, gjennom smale landsbygater og over rismarkene ble de første opplevelsene for dem.

Begge skal ha tjeneste i flere menigheter, så det er mange som kommer til å få gleden av å treffe dem. Arbeidsoppgavene blir nok ganske varierte, men består hovedsakelig av engelskundervisning, gospel og barnearbeid.

Velkommen skal dere være, Silje og Eli! Måtte året som kommer bli godt både for dere og menighetene dere skal arbeide i. Takk for at dere kom hit!

Tilbake i Japan

Da er jeg vel tilbake i Japan igjen. Nok en gang fikk jeg en bra plass på flyet, ved nødutgangen. Der sitter ingen foran, så jeg fikk god plass til å strekke på beina.

Men det er likevel ikke til å komme utenom at reisen til Japan er en lang tur. Jeg har ofte fått nok når vi er over Mongolia. Da er det tre timer igjen før vi er i Japan...

Jet Lag-en begynner å gi seg nå. Det tar alltid noen dager. Ofte handler det vel om å være streng med seg selv og ikke legge seg til å sove selv om man er søvnig. For gjør man det, er det ikke usannsynlig at man våkner lys våken, og klokka er bare to.

Kirken i Nankai står fremdeles godt med en flott, grønn plen foran. Det er bra. For plenen skaper virkelig et varmt inntrykk av kirken.

Nå gleder jeg meg til å ta den i bruk. Når vi får opp bord og stoler kan kaffen inntas der. Da blir det lettere å ta kontakt med folk som går forbi. Ellers tror jeg plenen vil fungere veldig bra både for grillfester og leking.

Og rismarkene som jeg passerer hver dag på vei til kirken står nå fulle av ris. Hvis jeg husker riktig, skal risen høstes i slutten av oktober/begynnelsen av november. Det er moro å følge utviklingen på åkrene!

Alt i alt kan jeg slå fast at det er godt å være tilbake igjen, her i Hannan. Jeg føler på mange måter at det er først nå jeg kan begynne å arbeide "på ordentlig". Fjorårets sonderinger og forberedelser tror jeg har lagt et godt grunnlag for det vi skal starte nå.

Måtte vi klare å bruke mulighetene som ligger foran oss slik at mange nye får møte Jesus!