Gode refleksjoner i Osaka

På fredag traff jeg alle som er ansatt i kirken i Osaka. Det er regionale arbeidermøter et par ganger i halvåret. Denne gangen skulle vi markere at det var siste møtet for Åshild Bjørkum Furukawa. Hun avslutter tjenesten i Japan etter 40 år i landet.

Denne gangen skulle vi egentlig hatt workshop med undervisning fra Norge, men på grunn av sykdom måtte dette gå ut. Vi prøvde imidlertid ut et analyseopplegg, SWOT-analysen, som vi skulle hatt på workshopen.

Hensikten med denne er å prøve å finne litt mer ut om hva slags muligheter og hindringer som påvirker måloppnåelse. Vi reflekterte over hva som påvirker arbeidet med å få spredd evangeliet ut til flere i Osaka.

Det ble en fin samtale etter refleksjonene den enkelte hadde om sin menighet. Ut fra engasjementet tror jeg flere satte pris på å få en slik anledning til å reflektere over egen menighets situasjon. La oss be om at denne måten å arbeide på også kan slå rot i den enkelte menighet.

Dåp på Tezukayama!

Søndag var jeg tilbake på Tezukayama igjen. Det var så godt å treffe alle igjen, få høre nytt fra hver enkelt, og simpelthen være på gudstjeneste på Tezukayama igjen.

Men det aller mest gledelige var at det var to dåp denne søndagen. Jeg kjente en av dem som ble døpt, og det var kjempeflott å høre ham bekjenne troen på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Så bøyde han hodet og ble døpt. I voksen alder et Guds barn!

Pastor Sueoka forrettet dåp og nattverd, mens misjonær Åshild Furukawa hadde preken om å være Guds barn. Både Åshild og Sueoka-sensei har jeg arbeidet mye sammen med før, og det var godt å oppleve dem "in action" igjen.

Etter gudstjenesten var det lunsj med deilig japansk curry og mandelkake til kaffen. Jeg fikk ha en liten hilsen til menigheten og de to som var blitt døpt, og det var godt sosialt fellesskap.

Det var godt å være tilbake på Tezukayama og treffe alle der igjen. Selv om jeg nå bor i Hannan og hører mest til i Nankai menighet merker jeg at Tezukayama fremdeles er viktig for meg. Jeg gleder meg til på avstand å følge med i utviklingen i menigheten i storbyen, mens jeg skal gjøre alt jeg klarer for at vi skal oppleve festgudstjeneste med dåp også i Nankai kirke.

Åtte på bønnemøte

I kveld har jeg vært med på bønnemøte i Nankai kirke. Bønnemøtet var det første i kirken på halvannet år, og totalt åtte personer kom. Et kjempehøyt tall, når man tenker på at vi til vanlig er 15-16 på gudstjenestene. Det var tydelig at dette var noe som hadde vært savnet.

Som dere vet har jeg famlet litt i forhold til hva slags oppgaver jeg skal ha, min posisjon i forhold til Nankai menighet og hva som er hensiktsmessig å gjøre. Bønnetjeneste har hele tiden vært vesentlig, men det har vært vanskelig å vite hvordan jeg skulle gripe dette fatt i forhold til menigheten. Derfor foreslo jeg på søndagens menighetsrådsmøte at jeg ønsket å starte ukentlige bønnemøter, og det ble altså svært godt mottatt.

Før vi kan gjøre noe utadrettet arbeid er det viktig å grunnfeste det interne arbeidet. At det møtte opp så mange i kveld var derfor veldig gledelig. Bønnemøtet var ikke annonsert, så det er ganske utrolig at det kom så mange.

I går hadde pastor Sowa katekismeundervisning. Da var vi ti personer, så det er tydelig at lysten til og behovet for å lære og ha fellesskap er stor.

Vi var mange på møtene denne uka. Så får vi se hvor mange vi blir neste uke. Egentlig er ikke antall fremmøtte så veldig viktig. Viktigere er det at vi har kommet i gang med bønnefellesskap. At vi sammen søker Gud.

Jeg håper dette kan være et fellesskap som strekker seg over land og kontinent. Vær derfor med å be for Nankai menighet. Om at vi må vokse som et kristent fellesskap, bli styrket i troen og få vite veien vi skal gå når vi skal ut i nabolaget.

Spennende og utfordrende i Mali

Da har jeg altså vært i Afrika for første gang. Det var paddeflatt, gulbrun sand, trærne grønnere enn jeg trodde, god mat, gjestfrihet og utrolig vakker natur. Turen til Mali var intens, spennende og utfordrende.

Ta en titt på bildene!

Hensikten med besøket i Mali var å delta på kurset som ble arrangert av NMS' program for evangelisering og menighetsbygging. Hovedtema var teologisk undervisning, på alle nivå, fra katekisme- til høyskoleundervisning. Hvordan underviser vi, og hva er det vi lærer bort? På hvilken måte lar vi egen kultur påvirke metoder og innhold? Rektor ved Pratisk Teologisk seminar ved Misjonshøgskolen, Hans Austnaberg, underviste og satte i gang viktige refleksjoner.

Programleder i NMS, Svein Ragnvald Tjora, hadde svært utfordrende foredrag om kirken i den postmoderne tid og om kontekstualiseringsproblematikken. Kirkene vokser i Afrika og Asia, mens den stagnerer i Europa. Hvordan forholder vi oss til samfunn i endring? Hva får denne kunnskapen å si for hvordan vi arbeider i misjonen? For min del; på hvilken måte tar Kinki-kirken og Nankai kirke endringer i tiden alvorlig? Hva kan og bør vi gjøre?

Kurset samlet 15 NMS-misjonærer fra Madagaskar, Kamerun, Etiopia, Mali, Brasil, Thailand og Japan.

I tillegg til møtet med Afrika og undervisningen var noe av det viktigste for meg samtalene med kollegene fra hele kloden. Hva strever kirken i Madagaskar med? Hvordan arbeider kirken i Thailand for å utruste lekfolk? Hva rører seg i kirken Brasil? Så godt som alle pauser ble brukt til erfaringsdeling og kontaktbygging.

Vi kom alle fra til dels svært ulike virkeligheter. Vi fikk dele både gleder, sorger og utfordringer. Mange av sakene var overraskende like. Hvordan vi forholder oss til dem må imidlertid gjøres forskjellig fra land til land. Men refleksjonene i fellesskap hjelper oss forhåpentligvis videre, slik at stadig flere kan få møte og ta imot Jesus som sin Frelser.

Til Afrika

I dag setter jeg meg på flyet igjen. Jeg skal til Mali i Afrika for å delta på en konferanse innenfor "budskapsprogammet" til NMS.

Tema er teologisk undervisning og trosopplæring. På hvilken måte blir kommende prester utdannet i andre land? Hva slags trosopplæring gjøres utenfor Japan? Dette er vesentlige momenter for meg når jeg deltar på denne konferansen.

Det er første gang for meg i Afrika. Jeg er spent på hvordan det kommer til å bli, men gleder meg til å møte kolleger fra hele kloden og å lære litt om en kultur jeg ikke kjenner til i det hele tatt.

Julen nærmer seg

I går hadde jeg besøk av Rumiko Ishida og Rie Tanaka for å planlegge det første julearrangementet vi skal ha i Nankai kirke. Kirken ble jo bygd i vår, derfor er det første jul i nytt bygg for menigheten.

Det er mulig å ikke legge merke til at julen nærmer seg i Japan. På kjøpesentrene har vi allerede juletrær og julemusikk som strømmer ut av høyttalerne. Julen er en kjent høytid, selv om ikke alle helt vet hva som skjedde da. Av denne grunn er det også en god mulighet for kirken til å fortelle hva kirken faktisk er og hva julen egentlig handler om.

7. desember skal vi ha "Christmas praise" i Nankai kirke. Da får vi besøk av Kaori Kurisaki, som skal synge for oss, og vi skal ha et realt førjulsmøte. Vi håper å skape en samling som fokuserer på hva julen egentlig er, som er stemningsfylt, og som gjør at folk får lyst til å komme tilbake til jul for å feire jul med ekte innhold.

Dette er en god anledning for å treffe folk i nabolaget som vi enda ikke har kontakt med. Det kan også være en god anledning for folk som ikke har kommet til kirken på en stund å komme igjen. Vær derfor gjerne med å be for denne samlingen, om at forberedelsene må bli gode og at folk kommer.