Ny bloggadresse

Hei alle sammen!

Jeg har skiftet adresse til bloggen. For å lese bloggen min må du heretter gå til 

http://livetijapan.wordpress.com/

Kosmos

Sist fredag drog mange av de som studerer engelsk i Nankai kirke på tur til en liten park i nabobyen Sennan. Parken forandrer seg etter årstidene. Nå er det Kosmos-blomsten som står i sin flotteste prakt.

To av de som studerer hadde en liten okarina-konsert før vi spiste lunsj og deretter så på blomstene. En nydelig dag. Og enda flottere blomster!

Melor i farta

Høsttid er også i Japan tiden for heftige værfenomener. I går kveld startet tyfonen Melor reisen gjennom Japan med en fart på femti kilometer i timen. Foreløpig er det ikke meldt om store skader.

Melor er den attende tyfonen i år. Navnesettingen skjer alfabetisk. Årets første tyfon får et navn på A, den andre B, osv. 

Tyfonen ble klassifisert som uvanlig sterk, og folk ble gjennom ulike medier og politipatruljer bedt om å holde seg borte fra elveløp, sjøkanten og tak. Hvert år er det dessverre mange som mister livet fordi de er nysgjerrige eller at de skal opp på taket for å redde antenner eller takstein. I bukta nedenfor har mange store skip søkt ly for været (se bildene). 

Foreløpig har jeg ikke hørt rapporter om store skader som følge av tyfonen. Statskanalen NHK  melder imidlertid at en person ble drept da han på motorsykkel kjørte inn i et veltet tre. Ellers har 38 personer blitt registrert skadet på grunn av tyfonen.  

Hjemme hos meg er imidlertid alt greit. Regnet slo hardt mot vinduene i natt. Det var på forhånd anslått ca. 250 mm nedbør det siste døgnet. Til sammenligning kom det ifløge yr.no totalt 225 mm. nedbør på Lindesnes fyr i august og september i år. Så da er det ikke så rart at jeg syntes det hørtes ut som om noen spylte med hageslangen mot vinduet mitt i natt.

Nå skinner sola, og varmen er tilbake. Temperaturen ligger stort sett på ca 25 grader for tiden. Da skal man ikke klage over dårlig vær av og til.

Tankene mine går heller til de tusener av mennesker som sliter etter både jordskjelv og tyfoner i Indonesia og Filipinene. Der ser vi hvordan ting kan gå når det går skikkelig galt. 

Nå kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at jeg er hel og uskadet og at ingenting ble ødelagt hos meg denne gangen.

Valg - i Hannan!

Det er ikke lenge siden japanerne gikk til valgurnene. 30. august gjorde Det demokratiske parti i Japan et brakvalg. Partiet fikk hele 308 av 480 plasser i underhuset. 

Valgdeltakelsen var god, mer enn 65 % fant veien til stemmelokalene. 

Valget blir imidlertid tolket mer som misnøye med liberaldemokratene, som mer eller mindre uavbrutt har hatt makten i mer enn 40 år, enn som støtte til det demokratiske partiet. Men nå er det i alle fall Hatoyama som skal ta over styringen av landet. Så får vi håpe at han kan lede Japan i en god retning i tiden fremover.

Allerede søndag er det valg igjen. Da er det Hannan by som skal velge nytt kommunestyre. Hannan er en by med svært dårlig økonomi, så det er nok en vanskelig jobb de tar fatt på, de som blir valgt. 

Valgkampen i Japan er litt annerledes enn i Norge. Biler av typen dere ser over kjører konstant rundt i bydelene. Hender med hvite hansker vinker ut av vinduet, og  meldinger som dette ropes ut gjennom digre høyttalere: "Goddag, goddag. Det er Shiraishi, Shiraishi. Stem på Shiraishi." Forleden traff jeg på seks slike biler på en tre minutters kjøretur...!

Ellers er det valgplakater av typen dere kan se under over alt. Disse er organisert fra byen, og her får hver kandidat henge opp sin egen plakat. Det står minimalt om politikken, men ansiktet sier kanskje alt?

Valg er viktig, både i Norge og her i Hannan. Det handler om hvordan vi skal ha det videre. Måtte vi få gode ledere, både her og på andre siden av kloden.

Godt valg!

Velkommen til Eli og Silje!

I dag hadde jeg gleden av å ha Silje Amland og Eli Toft-Eriksen på besøk. NMS' "ettåringer" i Japan dette skoleåret ankom Japan i dag morges. De to blide jentene skal bo på henholdsvis Mukonoso og her i Hannan.

Astrid Harbo, NMS' representant i Japan, tok imot ettåringene på flyplassen og kom direkte hit for lunsj. Bading på stranda i nærheten, en liten titt på Elis leilighet og Nankai kirke, og ellers en liten rusletur langs sjøen, gjennom smale landsbygater og over rismarkene ble de første opplevelsene for dem.

Begge skal ha tjeneste i flere menigheter, så det er mange som kommer til å få gleden av å treffe dem. Arbeidsoppgavene blir nok ganske varierte, men består hovedsakelig av engelskundervisning, gospel og barnearbeid.

Velkommen skal dere være, Silje og Eli! Måtte året som kommer bli godt både for dere og menighetene dere skal arbeide i. Takk for at dere kom hit!

Tilbake i Japan

Da er jeg vel tilbake i Japan igjen. Nok en gang fikk jeg en bra plass på flyet, ved nødutgangen. Der sitter ingen foran, så jeg fikk god plass til å strekke på beina.

Men det er likevel ikke til å komme utenom at reisen til Japan er en lang tur. Jeg har ofte fått nok når vi er over Mongolia. Da er det tre timer igjen før vi er i Japan...

Jet Lag-en begynner å gi seg nå. Det tar alltid noen dager. Ofte handler det vel om å være streng med seg selv og ikke legge seg til å sove selv om man er søvnig. For gjør man det, er det ikke usannsynlig at man våkner lys våken, og klokka er bare to.

Kirken i Nankai står fremdeles godt med en flott, grønn plen foran. Det er bra. For plenen skaper virkelig et varmt inntrykk av kirken.

Nå gleder jeg meg til å ta den i bruk. Når vi får opp bord og stoler kan kaffen inntas der. Da blir det lettere å ta kontakt med folk som går forbi. Ellers tror jeg plenen vil fungere veldig bra både for grillfester og leking.

Og rismarkene som jeg passerer hver dag på vei til kirken står nå fulle av ris. Hvis jeg husker riktig, skal risen høstes i slutten av oktober/begynnelsen av november. Det er moro å følge utviklingen på åkrene!

Alt i alt kan jeg slå fast at det er godt å være tilbake igjen, her i Hannan. Jeg føler på mange måter at det er først nå jeg kan begynne å arbeide "på ordentlig". Fjorårets sonderinger og forberedelser tror jeg har lagt et godt grunnlag for det vi skal starte nå.

Måtte vi klare å bruke mulighetene som ligger foran oss slik at mange nye får møte Jesus!

Nankai støtter NMS

Som mange vet sliter Det Norske Misjonsselskap (NMS) veldig med økonomien for tiden. Fredag hadde jeg gleden av å overrekke økonomisjef Bjørn Staurland i NMS en gave på 8500,- kroner fra Nankai menighet.

I vår ble det klart at NMS gikk med et gigantunderskudd i 2008. Jeg fortalte om den vanskelige situasjonen til menigheten på en gudstjeneste, og bad om forbønn for organisasjonen i en veldig krevende tid der det var snakk om både oppsigelser og innsparing.

På menighetsrådsmøtet i Nankai ble NMS' vanskelige situasjon tatt opp. At de ikke kunne løse NMS' økonomi var det jo ingen tvil om, men de ønsket å gjøre noe. Derfor bestemte de seg for å sette opp en kollektbøsse for NMS ved inngangen. Denne skulle stå der til jeg reiste hjem på sommerferie, og så skulle jeg ta med meg summen til hovedadministrasjonen.

Så før jeg reiste til Norge i slutten av juli fikk jeg overrakt 120 000 yen, eller 8 500 kroner, som gave fra Nankai menighet til NMS.

Og Nankai menighet samler ikke bare inn penger til NMS. Siden tidlig i vår har NMS økonomiske situasjon stått på menighetens bønneliste. På bønnemøtene hører vi titt og ofte at mange ber for NMS.

Jeg tenker at gesten fra folka i Nankai viser at NMS er mer enn bare Norge. Det er ikke bare nordmenn som reiser til utlandet. Nå går mye på kryss og tvers og fram og tilbake. Sammen arbeider vi for at evangeliet skal bli spredt over hele jorden.

Basar med rekordoppslutning

Gårsdagens hagebasar ble en strålende suksess. Sola skinte, mer enn 400 personer strømte til Harkmark og stemningen var upåklagelig.

Flott sang av Ylva og Svein Lindland markerte starten på den fjerde hagebasaren på Harkmark. Anne Mari Topland, med ni års erfaring som misjonær i Japan, hadde andakt og sang nydelig. Og foruten åresalg og loddsalg var det aktiviteter for barna, matsalg og infovegg om Japan på basaren.

Det ble solgt lodd på bøker, årer og pølser, kaffe og kaker for ca. 105 000 kroner. En utrolig sum! Det er ny rekord for denne basaren. Overskuddet går til Det Norske Misjonsselskap sitt arbeid i Japan.

Tusen takk til alle som har bidratt, både med kakebaking, annen praktisk hjelp og til alle som kjøpte mat og lodd!

Masse gevinster til basaren

Den store hagebasaren på Harkmark nærmer seg med stormskritt. På bildet ser dere min mor, Ragnhild Ellefsen, med mange av gevinstene som skal loddes ut på tirsdag. Gevinstene er gitt av mange gjennom hele året.

Nå er det de siste forberedelsene til den store basardagen på tirsdag som foregår. Forhåpentligvis vil tunet på Harkmark igjen syde av liv og forventninger om en gevinst eller to. Værmeldingen for tirsdag ser for øyeblikket også ganske bra ut. Men været kan vi uansett ikke gjøre noe med. Med flere store telt er vi forberedt på det meste.

Så er du i nærheten av Mandal tirsdag 11. august er du hjertelig velkommen. Basaren begynner kl. 17, og det er skiltet på Harkmark.

Sommerstevne

Evangelisering var temaet da Kinki-kirken inviterte til sommerstevne i idylliske omgivelser i fjellene i Sasayama. Kirkepresident i Japans største kirkesamfunn, Nobuhisa Yamakita, engasjerte de rundt 60 deltakerne med to gode undervisningsøkter om evangelisering.

God stemning og friske sanger preget sommerstevnet, som kirken arrangerer annet hvert år. Den nyordinerte presten Manabu Kurisaki og medlemmer fra Nankai menighet hadde for anledningen satt sammen et band som ledet allsangen. For oss som er vant til små forhold i våre egne menigheter var det godt å være mange sammen i god fellessang.

Tirsdag 11. august braker det løs igjen. Da er det tid for den årlige hagebasaren på Harkmark.

Vi får i år besøk av tidligere Japan-misjonær, Anne Mari Topland. Ellers blir det tradisjonelt program med massevis av åresalg og gevinster, salg av pølser og gode kaker, Japanbilder i garasjen, leker for barna og mye, mye mer.

Basar er kjempegøy. Ta med deg vennene dine og kom!

Going green

Nankai menighet har et veldig flott kirkebygg som ble innviet for omtrent ett år siden. Det er et hensiktsmessig, vakkert bygg som jeg tror menigheten kommer til å ha stor glede av i årene som kommer.

I året som har gått har mye av kreftene gått med på å komme i stand inne i kirken. Lørdag var det tid for å gjøre noe med utsiden. Foran kirken har det inntil nå vært en grusplatting med ganske grov stein. For å skape et litt varmere og mykere inntrykk av kirken bestemte vi oss for å legge plen der.

Med ferdigdyrket plen gikk det hele ganske raskt. På mindre enn fire timer hadde oss ti, som alle arbeidet ivrig, ryddet plassen og lagt det nye dekket. Nå er det i første omgang vanning som står for tur. Den japanske sommeren er varm og sola kan være sterk. I dag har vi 32 grader her. Så nå er det viktig å være flittig med vanningen. Etter det kommer klipping annet vedlikehold.

Forhåpentligvis er det nå et vakkert og imøtekommende anlegg som møter de som kommer til Nankai kirke.

Internasjonal pangstart

Mer en 30 personer møtte fram til første samling av Nankai International Worship & Fellowship i går. Sanggleden var stor på de mange sangene, og tilhørerne fulgte intenst med på andakten til ettåringen, Per Gunnar Paulsen.

Utgangspunktet for samlingen var at vi ønsket å lage et engelskspråklig møteopplegg for utlendinger som bor i Hannan by og for alle som studerer engelsk i kirken. Den første samlingen trakk hovedsakelig japanere, men også flere amerikanere i tillegg til oss nordmenn deltok.

Siden gårsdagens samling også markerte avslutningen for tjenesten til Per Gunnar, ble han behørig takket av studentene sine, både med gave og sangen "Until we meet again". Avskjeder er aldri morsomt, men det er godt å kunne skilles i takknemlighet over godt fellesskap, og også vite at vi har et håp om at vi skal møtes igjen.

Vi vet ikke akkurat hvor Nankai International Worship & Fellowship tar veien. Men det er i hvert fall ingen tvil om at gårsdagens møte frister til gjentagelse. Forhåpentlig vil også dette programmet føre mange nye mennesker til kirken.

Kraftsamling

Forrige søndag hadde vi et veldig positivt drøftingsmøte i "J 3:16", som er navnet på samarbeidet mellom menighetene i Izumisano, Nankai og Senboku. Foratbeidet til samarbeidsprosjektet begynte sent i fjor høst, og det har tatt tid å få på plass mange ting før vi kan komme i gang med prosjektet.

På drøftingsmøtet på søndag deltok representanter for de tre kirkenes menighetsråd, prestene og kirkepresidenten. Kirkepresidenten fortalte med entusiasme om forventningene han har til prosjektet, og vi hadde en grundig gjennomgang av visjon og arbeidsform. Hovedhensikten med møtet var å etablere en felles oppfatning om hva det nå er vi går i gang med.

Hva slags muligheter har vi i J 3:16? Hele prosjektet hviler på to pillarer; å styrke fellesskapet mellom menighetene og å samarbeide i evangeliseringsarbeidet. Hvordan vi kan gjøre det, var et sentralt tema på søndagens møte.

Jeg ser store muligheter gjennom J 3:16-samarbeidet. Kanskje kan vi lage en-dags bibelskole for området? Kanskje kan vi ha seminar om søndagsskolearbeid? Hva med felles arrangement for mennene i menighetene? Felles ungdomsturer? Gospelworkshop?

En av de viktigste tingene med prosjektet er å få frem betydningen av samarbeid. Hver for oss kan mye være vanskelig å få til. Deltakerne blir fort for få. Men gjør vi ting sammen blir vi flere. Da kan vi få til mye!

Gjennom møtet på søndag tror jeg menighetslederne har fått en felles oppfatning av hva J 3:16 er, og hva slags muligheter vi har fått gjennom dette prosjektet. Nå skal vi gå i gang med å forankre dette i hver enkelt menighet. Får vi alle med oss, kan store ting skje.

Deltakerne på drøftingsmøtet.

Risplanting

Det har vært et yrende liv på rismarkene de siste dagene. Forrige lørdag var åpenbart den store risplantingsdagen her i området. I japansk sammenheng må jeg kunne betraktes som en bygutt. jeg hadde omtrent ikke sett en ekte rismark før jeg kom hit. Det er derfor kjempemoro å se prosessen med risplantingen.

Gjennom hele vinteren har markene vært tørre og visne. For noen uker siden begynte de å horve dem, og deretter flatet de dem ut på en eller annen måte. Så hadde de vann i terassene noen dager før de plantet de små risplantene.

Nå er alle terassene fylt med vann, de etterfyller hele tiden, og det er så nydelig! Jeg legger inn en god del bilder, så kan dere se hvor vakkert dette faktisk kan være.

Flerspråklig pinsefeiring

I pinsen hadde menighetene Nankai og Izumisano besøk av en Thai-misjonær fra Finland. Jukka Helle deltok aktivt i gudstjenestene med både preken og utdeling av nattverden. 

I Nankai var mesteparten av prekenen på engelsk, noe på thai, godt tolket av Sugioka-sensei. Et av medlemmene i Izumisano er finsk, så der ble prekenen holdt på finsk, tolket til japansk. I løpet av gudstjenesten sang vi på mange språk; japansk, finsk, thai, norsk og engelsk. Det er fantastisk å tenke på at til tross for de språklige store forskjellene, så er budskapet akkurat det samme!

Gudstjenestene var begge steder godt besøkt, og vi avsluttet begge steder med lunsj og kirke-te. Fellesskapsbygging er et veldig viktig element i menighetsarbeidet i Japan. 

Izumisano kirke

17. mai i Kobe

Selv om det blir stadig færre nordmenn i Japan blir gode tradisjoner med 17. mai-feiring opprettholdt med stil. I år fant feiringen sted i bibelskolens lokaler i Kobe.

Det pøsregnet, så det var aldri aktuelt å gå utendørs. Men vi hadde det fint inne, med tale av ministerråd Tor Dahlstrøm, sanger, pølse i brød, kaker og leker. Vi fikk til og med til et lite tog inne  i salen. Barna ledet an med ministerråden smilende bak.

17. mai-feiring i Japan er ikke så ulikt en norsk. Den dagen får vi vist takknemlighet over landet vi er en del av. Tilhørigheten til Norge er den bindende faktoren. Og derfor er det ikke bare nordmenn som feirer 17. mai. Hvert år er det også flere japanere med på festen.

Vi var ikke så mange i år. Men egentlig gjorde det ikke så mye. For det gjorde det også  lettere å bli kjent med nye. Årets 17. mai i Japan skapte nye bånd mellom nordmenn i Japan. Og bedre kan det vel egentlig ikke bli.

Tenner i hagen og drap på bussen

At japansk språk er vanskelig tror jeg ikke det hersker noen tvil om. Vi studerer og pugger så mye vi kan. For det meste går det vel greit, og selv om vi gjør feil blir vi stort sett forstått. Men noen ganger sitter folk tilbake som store spørsmålstegn.

En av vandrehistoriene forteller om en mannlig misjonær som stod utenfor et universitet for kvinner. Han delte ut løpesedler til studentene og bad dem høflig om å lese dem. I hvert fall var det det han trodde.

O yome ni natte kudasai, sa han. Det han skulle sagt var O yomi ni natte kudasai. Bare en bokstav feil, og det misjonæren sa til alle de kvinnelige studentene var: "Vær så snill å bli min brud!" Ikke rart at det ble både flaue og lattermilde reaksjoner...!

For et par uker siden hadde jeg besøk av en gruppe fra Ravinala reiser. Vi hadde en samling med folk fra Nankai, og jeg oversatte et eller annet om Den norske kirke. Jeg skulle si at kirken er nært knyttet til norske myndigheter. Men i stedet for seifu, som betyr myndigheter, sa jeg saifu. Det betyr lommebok. Det er ikke helt lett å forstå hva det betyr at Den norske kirke er nært knyttet til den norske lommebok...

Et annet språklig problem jeg sliter med er forskjellen mellom ka og ha. Vi er på vei inn i myggsesongen, og jeg ville for et par dager si at det er mye mygg (ka) i hagen. Dessverre er det stort sett ha, som betyr tenner, som kommer ut når jeg med stor entusiasme forteller om problemert med mygg i hagen. - Hagen min er full av tenner! Eller var det....?

Ellers tror jeg det er mange som har snakket om hvor flott det er på lysmessene før jul når barna kommer inn i kirken, bærende på brennende kjøleskap. Stearinlys heter rosoku, mens reizoko er kjøleskap...

Til slutt en liten, nesten bestialsk, historie. Jeg vet ikke om den er sann, men det overrasker meg ikke om den er det. Det var en kvinnelig misjonær som var ombord på en stappfull buss. Bussen kom til stoppen hun skulle av på, men inneklemt mellom masse folk hadde var hun uten mulighet for å komme seg ut.

Da dørene ble lukket ropte hun derfor av full hals: Koroshite kudasai. Kokode koroshite kudasai. Hun skulle sagt oroshite kudasai, som på ganske fin japansk betyr slipp meg av.

Igjen bare én bokstav feil. Og det japanerne i den stappfulle bussen hørte var: "Vær så snill å drepe meg. Drep meg her, vær så snill!"

Golden week - avkobling for travle folk

Nå er det "Golden Week" i Japan. Golden Week betyr at det er mange fridager på rekke og rad. I dag er det plantelivets dag, i morgen barnas dag og onsdag markeres grunnlovsdagen. Alle med fridager. Store fabrikker lukker dørene og kontorene holdes stengt.

Det betyr at veldig mange japanere har fri, og de aller fleste folk har mulighet for avkobling fra ellers svært travle hverdager. 

Jeg har besøk av min tante og onkel, og vi har hatt en super dag i park og på kjøpesenter i Rinku-town, en mil herfra. Der var det kjempemye folk overalt. Alle synes det er deilig med noen dager med lavt tempo.

Men noen ganger blir tempoet vel lavt på grunn av alle bilene som skal ut på veiene samtidig. Det blir meldt om lange køer på motorveiene. I Tokyo-området skal det i helgen visstnok ha vært 60 km med kø...