Senboku

På søndag hadde jeg min første gudstjeneste i Senboku. Ca 30 personer deltok på gudstjenesten, som vi hadde valgt å gjøre til en lovsangsgudstjeneste. Til tross for tekniske problemer med prosjektor og slik, tror jeg det gikk relativt greit. 

Jeg prekte over NMS' årstema "Dere skal gi dem mat". Derfor kan vi kanskje si at også vi i Japan har tatt del i den landsomfattende aksjonen NMS hadde i helgen. 

Så nå har jeg endelig begynt å gjøre litt tjeneste også i Senboku menighet. Senboku kirke ligger ganske nøyaktig én times biltur fra der jeg bor, så det er litt reisevei dit. Men den timen er egentlig god å ha. Da får jeg tid til å tenke gjennom programmet som ligger foran, eller jeg kan slappe helt av og bare kjøre.

Fremdeles er det ikke helt klart hva arbeidsoppgavene på Senboku blir. Jeg skal jo ikke arbeide så mye i den menigheten. Men at det blir oppgaver knyttet til å få nye mennesker inn i kirken er det ingen tvil om. Be gjerne om at vi må finne ut hva vi kan gjøre for å få nye mennesker til kirken.

Livlig på Yona-camp

For en ukes tid siden hadde kirken den årlige Yona-leiren. Vi har ofte problemer med å få deltakere med på programmene, men denne gangen var det masse folk.

Bortimot 30 deltakere fant veien til Wakayama kirke. Deltakerne, som hovedsakelig var unge voksne, fikk med seg en leir med både god forkynnelse, et bra sosialt program og deilig mat.

Jeg prøver å si til meg selv at deltakerantall egentlig ikke er viktig, men det er ikke tvil om at å være mange også har en egen verdi. For det var moro å være mange igjen! Og når program og forkynnelse også er av god kvalitet blir det hele veldig bra.

Bønne- og infobrev

Misjonærene sender to eller tre ganger i året bønne- og informasjonsbrev til foreninger og enkeltpersoner rundt om det ganske land. Vi får "tildelt" adressater som får brev fra oss mer eller mindre regelmessig i løpet av tjenestetiden.

Jeg sender brev til adresser over store deler av Sør-Norge. På listen min har jeg bortimot 140 adresser. Det er imponerende hvor mange som er engasjert i misjonsarbeidet! Vi er så absolutt ikke alene i dette arbeidet, selv om vi noen ganger kan føle oss ensomme i utlendighet.

Mitt første brev etter at jeg kom til Japan denne gangen sendte jeg for et par uker siden. Egentlig hadde jeg tenkt å legge brevet ut i pdf-format, men jeg vet ikke hvordan jeg får til det i dette bloggsystemet. For å lese brevet må dere derfor klikke på brevet i bildet ovenfor. Det er delt i to bilder.

Women power!

Yukiko Yamaoka, Ingrid Aske, Ingebjørg Mikaelsen og Astrid Harbo leder misjonene.

For et par dager siden hadde NMS og Frikirken samarbeidsmøte med Kinki-kirken. Der møtte representant og viserepresentant for de to organisasjonene kirkens ledelse.

Jeg var tilfeldigvis innom misjonens kontor rett før de skulle starte møtet. Da oppdaget jeg at vi i misjonen i Japan for tiden har en svært feminin ledelse. Vi har vel egentlig hatt det i flere år, men jeg har bare aldri tenkt på det før.

NMS har gender ganske høyt oppe på listen over saker som skal prioriteres. I misjonssammenheng i Japan er vi i hvert fall kommet langt, kan det se ut til. Når det gjelder kirken vi samarbeider med er nok dessverre situasjonen stikk motsatt. Det er godt vi kan gå foran med et godt eksempel på egen lederside, i hvert fall.

Men vi er faktisk ikke så mange menn i NMS/Frikirke-sammenheng i Japan. Foruten meg er det bare fire menn i fast tjeneste her nå.

Derfor var det veldig hyggelig å kunne reise til flyplassen på tirsdag og ta imot Paul Roland, som skal vikariere i Kawage et par måneder. Han representerer Frikirken, kommer fra Kristiansand og har vært mange år som misjonær i Japan før. Etter ankomst dro vi selvsagt på restaurant for å spise god, japansk mat.

Velkommen, Paul!

Direktesending for 90 år

Jeg har aldri følt at jeg har måtte gi avkall for noe særlig på grunn av tjenesten som misjonær i Japan. Det jeg går glipp av, synes jeg egentlig at jeg får tilbake på andre måter.

Men det å alltid være utenfor når slekt og venner samles, synes jeg kanskje er det vanskeligste. Når nevøer fyller år, når julen feires eller det er andre store feiringer er jeg stort sett ikke til stede.

I dag feirer mormor sin 90-årsdag på Valand Bedehus. Mormor betyr masse for meg, og jeg skulle gjerne ha vært der og feiret mormor i dag. Men jeg er ikke der. Eller, det vil si, jeg er der faktisk. For akkurat nå sitter jeg faktisk og ser levende bilder fra bedehuset på Valand. Onkel Åge gjør en hederlig innsats og skjenker kaffe til gjestene, ser jeg.

Festen ble startet med velkomst, deretter ble ordet gitt til meg, som er i Japan. Via mobilt bredbånd og Skype kunne jeg ha direktesendt tale for mormor. Webkameraet mitt var på storskjerm, og jeg så utover salen. Teknikken er utrolig! Jeg skulle gjerne ha vært fysisk til stede på festen. Men med denne teknikken føler jeg nesten at jeg har vært der!

I stedet for vanlige pakkepresanger har mormor bedt gjestene om en gave til NMS' misjon i Japan. Derfor var det ekstra hyggelig å kunne komme med en hilsen til de 56 gjestene i 90-årskalaset.

Et lite stykke Norge - i Japan!

Hvis du spør japanere hva de forbinder med Norge, vil "Saamon" og "Aurora", altså laks og nordlys være det det første de kommer på.

Etter kirken i dag drog jeg og noen fra Nankai menighet på sushibar. Det var rullebånds-sushi, en internasjonal sådan, med fisk fra mange forskjellige land. Flott dandert på små tallerkner blir de sendt rundt i restaranten på rullebåndet. Så er det bare å forsyne seg med det man synes ser godt ut.

Norsk laks var faktisk en av de mest profilerte i dag. Her var det Aurora-laks, laks med løk og majones, makrell, blekksprut, akkar og mange andre typer fisk jeg ikke vet navnet på. Det meste selvsagt rått.

Sushi er kanskje ikke min favoritt, men det er smakfullt og godt. Og det var faktisk jeg som foreslo at vi skulle dra på sushi-restaurant i dag! Japanerne jeg drar sammen med synes nok likevel jeg er litt feig som ikke smaker på alt mulig. Når bitene ser for klissete og rare ut, da bakker jeg ut. Jeg koser meg heller med det jeg vet jeg liker.

Norsk laks lekkert dandert. Og kjempegodt!

Kanskje noen som lurer på hva dette er?
Grønn te på bildet over. Miso-suppe med skjell under. Nydelig!

Og her er gjengen som var på tur:

Årsmøtetid

I slutten av januar er det alltid årsmøter i kirkene. I går hadde Nankai menighet sitt årsmøte. Det var de vanlige tingene, med årsrapporter, regnskap, budsjett og valg. Ingen store saker stod på sakskartet, men likevel ble det et møte som viste engasjement og kjærlighet for egen menighet.

Vi valgte også nytt menighetsråd, de kan dere se på bildet over. Disse fire får nå sammen med presten ansvaret for kirken det kommende året. Vær med å be for dem. I likhet med andre steder er det å sitte i menighetsrådet et frivillig verv som må kombineres med travle dager i hjemmet og på jobben.

Nankai menighet går en spennende tid i møte, tror jeg. Det er store muligheter for kirken i det området vi har kommet til, men vi trenger visdom til å finne ut hva vi skal gjøre og hva vi skal vente med.

Gode bøker

Jeg fikk mange gode bøker til jul. I det hele tatt liker jeg å lese. Så tenkte jeg at jeg kan jo dele noen av leseopplevelsene med dere. Derfor har jeg laget en ny blogg, www.godeboker.blogspot.com.

Her kan dere lese om bøker jeg eller andre har lest og som anbefales. Jeg er ikke så god til å referere andres tanker, men forhåpentligvis kan mine små anbefalinger få flere til å lese bøkene. Hvis noen av dere har bøker dere har lyst til å anbefale, kan dere skrive og sende til meg, obe@nms.no så legger jeg inn på bokbloggen.

Foreløpig ligger det ikke så mange bøker her. Men forhåpentligvis kommer det flere etter hvert. Bli med og del de gode leseopplevelsene!

Velkommen, Astrid!

På tirsdag hadde vi gleden av å ønske Astrid Harbo velkommen tilbake til Japan. Astrid er NMS' nye stedlige representant i Japan, og har 6 års erfaring som misjonær i Senboku på 90-tallet.

For å ønske henne velkommen arrangerte vi velkomstfest i Astrids nye leilighet i Osaka. Pizza, is, fellesskap og gode ord var hovedingrediensene i festen.

Det er godt å få nye medarbeidere til Japan, og jeg gleder meg til samarbeide med Astrid om alle utfordringene med å spre evangeliet i Japan.

Velkommen, Astrid!

Per Gunnar Paulsen (ettåring på Tezukayama) og jeg tok imot Astrid på flyplassen sammen med Ingrid Aske (Kawage) og Yukiko Idland (Kikyogaoka).

Radetzky marsj

I kveld har jeg vært på min første skikkelige øvelse i Hannan Brass Band. Da jeg var i ungdoms- og videregående skole spilte jeg fløyte i Mandal Guttekorps. Fløyta har fulgt meg hele tiden siden da, men det har mest vært som bagasje.

For et par måneder siden var det noen som fant ut at jeg spilte fløyte, og utfordret meg til å spille. Jeg prøvde, og det var kjempegøy. Lysten til å spille igjen ble tent, og jeg spurte om det fantes et korps eller noe jeg kunne bli med i. Og det var det. Jeg ble med på en "prøveøvelse" i desember, og i dag begynte jeg altså.

Radetzy marsj, Colonel bogey (som vi spilte i guttekorpset og som jeg fremdeles husket...!), Japans nasjonalsang og mange andre sanger var vi gjennom i dag. Vi begynte også på en ny sang, Celtic Child, som var kjempevanskelig. De andre spilte rett fra bladet. Utrolig. Jeg er ikke i nærheten av å kunne briljere med noe her.

Så nå er det øving på meg. Kanskje kan jeg komme opp på samme nivå jeg var for 17 år siden? Bildet er fra en tur med guttekorpset til England i 1991. Jeg gleder meg i hvert fall, og håper det blir bra å være med her!

Godt nytt år?

Det har alt gått en uke siden vi gikk inn i det nye året. Forsinket vil jeg ønske dere alle et riktig godt nytt år! Måtte 2009 gi dere mye. Av fred, glede, fellesskap, samtaler og alt annet godt.

Jul og nyttår har blitt behørig feiret, både på japansk og norsk. 2. nyttårsdag ble det fjelltur til Kongo-san, Osakas høyeste fjell 1125 m.o.h. Der var det snø, og nydelig å være. Er det ikke rart at bare noen snøfnugg kan få en nordmann til å glede seg?

Overgangen til det nye året har, etter det jeg har fått med meg, gått greit også her i Japan. Tradisjonen tro var det i stillhet, med dumpe drønn i tempelklokkene, det nye året ble møtt. Hva vil 2009 bringe?

Det er nok mange i Japan som er bekymret nå. For den globale finanskrisen preger situasjonen også i Japan ved inngangen til det nye året. Fra Canons fotofabrikker og Toyotas bilfabrikker har det kommet meldinger om oppsigelser av flere hundre ansatte. Toyota meldte også nettopp at de kommer til å stoppe produksjonen elleve dager i februar og mars for å møte lavere etterspørsel.

Det er ikke vanskelig å forstå at sånne ting gir ringvirkninger. Så en reportasje på TV om et sted de hadde lagt ned virksomheten. Naborestauranten er nå på konkursens rand, siden majoriteten av kundene var blitt sagt opp og hadde reist fra stedet.

Bensinprisene i Japan er, om ikke historisk lave, så er de ganske lave for tiden. Det er jo bra det. Men det fører også med seg at det blir økt konkurranse. Flere bensinstasjoner har kjempet over evne og gått over ende.

Det er ikke godt å vite hva man skal si om alle disse tingene. Det er lett å føle seg motløs og maktesløs. At det er mange som foreløpig ikke synes 2009 er noe nevneverdig godt år, er det i hvert fall ikke tvil om.

På søndag handler prekenteksten om Jesus som steg ned i Jordanelven og ble døpt av døperen Johannes. Jesus var fast bestemt på å gjennomføre det som forut var bestemt. Han ville gi menneskene fremtid og håp, koste hva det koste ville. Og han gjorde det. Han viste veien i vanskelige tider, og snakket om kjærlighet og nestekjærlighet.

Kanskje er det noen som får ekstra behov for vår hjelp dette året. Da er det viktig at budskapet om fremtid og håp ikke bare blir hule og tomme ord, men at ordene og budskapet blir omsatt i handling. -Elsk hverandre, sa Jesus. Gjør vi det, ja, først da kan det bli et godt nytt år.

God jul!

Da er julefeiringen i Nankai kirke over for denne gang. I dag har vi hatt ca 50 mennesker inne i kirken i løpet av dagen. Kl 15 hadde vi invitert barna til å komme på barnejulefest. I tillegg til julebudskapet stod masse leker og snop på programmet. Det kom 15 barn, og det er vi veldig glade og fornøyde for. Stor stemning og mye moro for store og små!


På kvelden var det lysmesse. Jeg hadde laget en liten stjerneformet greie til å sette lysene på. Alle tente et telys hver. Det ble kjempefint! Og så hadde Rumiko, Rie og meg øvd inn et par sanger som vi fremførte. Tror vi var ca 25 på kvelden. Etterpå var det kaffe, te og kaker til alle.

På søndag hadde menigheten julegudstjenesten. Etterpå var det flott lunsj. Alle hadde med seg litt hver. Jeg hadde laget kjøttkaker, noen hadde med spagetti, noen salat, kyllingbiter, etc. Kjempegodt!

Jula har vært fin, synes jeg, i Nankai. Den første jula i den nye kirken ble bra for alle, tror jeg.

Og det har kommet veldig mange som vi ikke ser i kirken ellers. Mange barn, noen ungdommer og en del eldre. Håper virkelig at møtet med kirken i jula kan gi mersmak, så de kommer tilbake også etter jul.

Da vil jeg ønske dere alle en riktig god jul med dette bildet av fronten i Nankai kirke.

Til Norge 40 år etter ankomst

I dag har jeg vært på flyplassen og tatt farvel med Åshild Bjørkum Furukawa og hennes mann, Junji. For mer enn 40 år siden, i 1968, kom Åshild første gang til Japan.

Den gangen hadde hun en lang reise for å komme hit. Først tog til Moskva. Så var det et par dagers venting der før hun tok fly videre til Vladivostok. Vel fremme i Vladivostok gikk veien videre til Nahodka. Denne etappen gikk med tog. Fra Nahodka ble det båt til Yokohama før toget tok henne den siste strekningen til Kobe. 5-6 dager tok den begivenhetsrike ferden fra Norge til Japan.

Åshild har arbeidet for misjonen i Japan mer eller mindre hele tiden siden da. Jeg har hatt gleden av å arbeide sammen med Åshild i flere år på Tezukayama. Hun har lært meg mye om Japan og misjon i dette landet. Det har vært spennende og lærerikt å jobbe sammen med en så erfaren misjonær.

På flyplassen kom det folk fra mange menigheter for å ta farvel. Avskjed er aldri hyggelig, men i dag var det like mye takknemlighet over 40 års trofasthet. Etter så lang tjeneste må det være lov å avslutte.

Men jeg kommer til å savne Åshild og Junji.

Adventssamling i misjonen

På tirsdag hadde jeg alle misjonærene i NMS og Frikirken på besøk i Nankai. Først var det nattverdsgudstjeneste i kirken. Deretter dro vi hjem til meg for middag. På menyen stod Toros jegergryte, riskrem m/rød saus og julebakst. Et realt norsk måltid, med andre ord.

På samlingen tok vi også avskjed med Åshild Bjørkum Furukawa, som snart trer inn i pensjonistenes rekker etter 40 år i Japan. Hun reiser på mandag til Norge sammen med sin mann Junji.

Vi tok også farvel med Ruth Kari og Knut Ola Topland, som skal til Norge på midlertidig opphold. Det er meningen de skal være tilbake hit i august igjen. Godt noen kommer tilbake!

Så er vi igjen klare for julefeiring. Her i Nankai begynner vi med julegudstjeneste og påfølgende lunsj på søndag. Lille julaften blir det først julefest for barna om dagen. På kvelden inviterer vi til lysmesse.

Julaften skal jeg tilbake til Tezukayama og feire julen i kirken sammen med gode venner der.

Rydd vei for Herren!

Da er prekenforberedelsene for morgendagens gudstjeneste så godt som ferdige. Teksten er fra Joh 1 om døperen Johannes. Han roper i ødemarken: "Rydd vei for Herren!"

Nankai menighet har jo nylig flyttet inn i ny kirke på nytt sted. Morgendagens tekst utfordrer oss til å reflektere over stedet vi har kommet til. På hvilken måte kan vi rydde vei for Herren i bydelen vår, i våre hjem og i våre hjerter?

Vi skal også lese en tekst fra Jesaja 61, om gledesbudskap for fattige, legedom, frigjøring og et nådens år fra Herren. Adventstidens budskap inneholder mye godt, og jeg gleder meg til å dele det med menigheten i morgen.

Jul i Japan

Det er julestemning overalt i Japan for tiden. Fra butikkene ljomer julesangene, det blinker i glitrende lys og de kjente, kjære røde julestjernene smiler mot folk overalt.

Også i byggefeltene merker vi at det er jul. Folk pynter husene både inni og utenfor med juletre, julestjerner, nisser, blinkende lys og bevegelige mekaniske reinsdyr. Det fins julepynt i alle variasjoner

I år så jeg den første julegrana ble tent helt i begynnelsen av november i et av de store kjøpesentrene. Det er visst ikke bare i Norge at julestemning øker omsetningen. Jo tidligere i gang, jo mer salg...

Juletradisjonene er ikke like dype som i Norge, men det finnes noen. For eksempel spiser mange bløtkake med jordbær på. DET er julekake det. Og til middag? Da er det kyllingbiter fra den amerikanske Fast-food-kjeden Kentucky Fried Chicken som gjelder. Julestemning varierer jammen fra land til land.

Ja, jula er absolutt til stede i Japan. Hadde det bare vært større kunnskap om hvorfor vi feirer jul, at Jesus er hovedpersonen. Jeg håper tjenesten min her i Nankai kan bidra til å skape en feiring av julen som er mer forankret i Kristus enn i markeskreftene, at Jesu kan bli sentrum av julefeiringen i Japan.

Når jula starter så tidlig er det naturlig at den ikke varer så lenge som i Norge. De fleste japanerne rydder bort lysene og juletrærne 25. eller 26. desember. For da er det tid for storrengjøring før nyttårsfeiringen begynner.

Nyttårsfeiringen er den store høytiden her i Japan. Det er en familiehøytid mye mer enn jul, og samfunnet stopper nesten opp de første dagene i januar. Da brer en god stillhet seg over landet, og endelig kan også travle japanere hvile.

Christmas Praise

I dag har vi hatt den første julesamlingen i Nankai kirke. Christmas Praise ble en samling fylt av sang. Kaori Kurisaki (bildet over) holdt en flott minikonsert med både egenkomponerte sanger og julesanger. Det var masse allsang og den runget virkelig i det flotte kirkereommet.

Leo Tolstojs "Skomakeren" ble lest opp med bilder som illustrasjon og jeg hadde en andakt over temaet "hva er jul?" Det er det nemlig ikke opplagt at alle vet her i Japan.

Christmas Praise er en av samlingene vi har hatt litt utadrettet reklame for. Til sammen ble vi 24 deltakere, hvorav flere ikke hørte til menigheten. Vi ønsker å vise lokalmiljøet den nye kirken Hakotsukuri har fått, så det er bra at nye finner veien.

21. desember er det duket for årets julegudstjeneste. To dager senere er det julesamling for barna på ettermiddagen og lysmesse om kvelden. Spesielt de to siste er arrangement vi håper at mange nye vil finne veien til. Vær gjerne med å be for disse samlingene. Julen er en tid da mange går i kirken. Måtte det bli fullt i Nankai kirke denne julen!

Vakker høst i Japan!

Høsten i år har vært særdeles vakker. Jeg har hatt muligheten til å reise litt rundt for å se på høstbladene som kommer i alle slags farger. Fargene har vært sterke og nydelige å se på.

Se noen av bildene mine her.

Hvor mye koster en hane i Kamerun?

Dette er bare noe av det du kan finne ut av når du deltar i NMS' adventskalender på nett. Gjennom hele adventstiden vil du få spørsmål om forskjellige ting i NMS' verdensvide arbeid. Svarene finner du ved å følge linken i dagens oppgave.

Svar på dagens spørsmål finner du i den veldig fornøyelig historien Jan Erik Askjer i Kamerun skriver på bloggen sin.

Og det er fine premier. Hver dag trekkes det ut en dagsvinner, som kan vinne blant annet håndlagede biler, NMS’ miljønett, matbokser, drikkeflasker og krus. På julaften kan du vinne en håndskåret julekrybbe i tre laget på Madagaskar. Ved adventstidens slutt trekkes det en vinner av en i-pod.

Bli med på adventskalenderen, du også!

Gode refleksjoner i Osaka

På fredag traff jeg alle som er ansatt i kirken i Osaka. Det er regionale arbeidermøter et par ganger i halvåret. Denne gangen skulle vi markere at det var siste møtet for Åshild Bjørkum Furukawa. Hun avslutter tjenesten i Japan etter 40 år i landet.

Denne gangen skulle vi egentlig hatt workshop med undervisning fra Norge, men på grunn av sykdom måtte dette gå ut. Vi prøvde imidlertid ut et analyseopplegg, SWOT-analysen, som vi skulle hatt på workshopen.

Hensikten med denne er å prøve å finne litt mer ut om hva slags muligheter og hindringer som påvirker måloppnåelse. Vi reflekterte over hva som påvirker arbeidet med å få spredd evangeliet ut til flere i Osaka.

Det ble en fin samtale etter refleksjonene den enkelte hadde om sin menighet. Ut fra engasjementet tror jeg flere satte pris på å få en slik anledning til å reflektere over egen menighets situasjon. La oss be om at denne måten å arbeide på også kan slå rot i den enkelte menighet.