Tilbake i Japan

Da er jeg vel tilbake i Japan igjen. Nok en gang fikk jeg en bra plass på flyet, ved nødutgangen. Der sitter ingen foran, så jeg fikk god plass til å strekke på beina.

Men det er likevel ikke til å komme utenom at reisen til Japan er en lang tur. Jeg har ofte fått nok når vi er over Mongolia. Da er det tre timer igjen før vi er i Japan...

Jet Lag-en begynner å gi seg nå. Det tar alltid noen dager. Ofte handler det vel om å være streng med seg selv og ikke legge seg til å sove selv om man er søvnig. For gjør man det, er det ikke usannsynlig at man våkner lys våken, og klokka er bare to.

Kirken i Nankai står fremdeles godt med en flott, grønn plen foran. Det er bra. For plenen skaper virkelig et varmt inntrykk av kirken.

Nå gleder jeg meg til å ta den i bruk. Når vi får opp bord og stoler kan kaffen inntas der. Da blir det lettere å ta kontakt med folk som går forbi. Ellers tror jeg plenen vil fungere veldig bra både for grillfester og leking.

Og rismarkene som jeg passerer hver dag på vei til kirken står nå fulle av ris. Hvis jeg husker riktig, skal risen høstes i slutten av oktober/begynnelsen av november. Det er moro å følge utviklingen på åkrene!

Alt i alt kan jeg slå fast at det er godt å være tilbake igjen, her i Hannan. Jeg føler på mange måter at det er først nå jeg kan begynne å arbeide "på ordentlig". Fjorårets sonderinger og forberedelser tror jeg har lagt et godt grunnlag for det vi skal starte nå.

Måtte vi klare å bruke mulighetene som ligger foran oss slik at mange nye får møte Jesus!

Kraftsamling

Forrige søndag hadde vi et veldig positivt drøftingsmøte i "J 3:16", som er navnet på samarbeidet mellom menighetene i Izumisano, Nankai og Senboku. Foratbeidet til samarbeidsprosjektet begynte sent i fjor høst, og det har tatt tid å få på plass mange ting før vi kan komme i gang med prosjektet.

På drøftingsmøtet på søndag deltok representanter for de tre kirkenes menighetsråd, prestene og kirkepresidenten. Kirkepresidenten fortalte med entusiasme om forventningene han har til prosjektet, og vi hadde en grundig gjennomgang av visjon og arbeidsform. Hovedhensikten med møtet var å etablere en felles oppfatning om hva det nå er vi går i gang med.

Hva slags muligheter har vi i J 3:16? Hele prosjektet hviler på to pillarer; å styrke fellesskapet mellom menighetene og å samarbeide i evangeliseringsarbeidet. Hvordan vi kan gjøre det, var et sentralt tema på søndagens møte.

Jeg ser store muligheter gjennom J 3:16-samarbeidet. Kanskje kan vi lage en-dags bibelskole for området? Kanskje kan vi ha seminar om søndagsskolearbeid? Hva med felles arrangement for mennene i menighetene? Felles ungdomsturer? Gospelworkshop?

En av de viktigste tingene med prosjektet er å få frem betydningen av samarbeid. Hver for oss kan mye være vanskelig å få til. Deltakerne blir fort for få. Men gjør vi ting sammen blir vi flere. Da kan vi få til mye!

Gjennom møtet på søndag tror jeg menighetslederne har fått en felles oppfatning av hva J 3:16 er, og hva slags muligheter vi har fått gjennom dette prosjektet. Nå skal vi gå i gang med å forankre dette i hver enkelt menighet. Får vi alle med oss, kan store ting skje.

Deltakerne på drøftingsmøtet.

Velkommen til Sugioka-sensei!

Fra 1. april fikk Nankai og Izumisano menigheter ny prest. Han heter Naoki Sugioka, og har de siste årene bodd og arbeidet som misjonær i Thailand. 

Det er kjempeflott å få en ny medarbeider å jobbe sammen med. Sugioka-sensei er den som har ansvaret for menighetene, mens jeg skal fungere i en samarbeidsrolle. Det blir spennende å se hva vi kan få til sammen. Jeg tror uten tvil at Thailand-erfaringen kommer til å bli et kjempepluss i arbeidet her i Nankai og i Izumisano. 

Hans kone, Hiroko, arbeider også med veldig spennende ting gjennom "Bible Doll Ministry", som rett og slett handler om å fremstille evangeliet med dukker. På langfredag så vi bilder av dukkene som viste Jesu vei mot Golgata. 

Jeg er så utrolig glad for å ha fått familien Sugioka hit til Nankai og Izumisano! 

Velkommen!

Stemning og jubel i påsken

Påskefeiringen i Nankai menighet startet med kombinert bønnemøte og nattverdsgudstjeneste onsdags kveld. Vi hadde funnet frem nattverdssettet laget i keramikk, og hadde selvbakt brød til nattverdsmåltidet. 

Langfredag ble markert med to meditasjonsgudstjenester ledet av Naoki Sugioka, som fra april tok over ledelsen av Nankai menighet. Gjennom bibellesning og bilder på storskjerm fikk vi på ny være med på Jesu vandring mot korset og inn i døden. 17 fant veien på formiddagen, mens kveldsgudstjenesten samlet 12 personer.

Påskeaften ble Nankai kirke fylt med både ettertanke og lovsang knyttet til påskens begivenheter da J 3:16, en felles påskesamling for Senboku, Izumisano og Nankai menigheter, ble arrangert. Hele 34 personer fra de tre menighetene fylte kirken denne ettermiddagen.

1. påskedag var det festgudstjeneste. Jeg fikk gleden av å ha prekenen, mens Sugioka ledet gudstjenesten.

Den påfølgende lunsjen var fantastisk, med et kjempestort koldtbord. Vi feiret påsken, og ønsket også familien Sugioka, som fra 1. april er Nankai menighets nye prestefamilie, velkommen til menigheten. 

Legger vi sammen alle samlingene vi har hatt denne påsken har vi hatt besøkstall på totalt 100. Selv om mange har vært på alle samlingene er det et høyt tall, synes jeg. 

Min første påske i Nankai har vært flott. Det er godt å være her, og nå som vi også har fått en egen prest for Nankai kan vi for alvor begynne å legge planer for hvordan vi skal bringe det grensesprengende budskapet om en oppstanden Kristus ut i nabolaget her på Hakotsukuri.

Klar for Japan igjen!

1. oktober reiser jeg tilbake til Japan igjen.

Etter en svært travel sommer med masse arbeid i forbindelse med turneen til Malaïka gleder jeg meg til igjen å kunne sette kursen østover.

Denne gangen skal jeg ha tjeneste i Nankai menighet. Foreløpig er det ikke helt klart hva arbeidsoppgavene kommer til å bestå av, men at det vil bli mange og meningsfylte ting å gjøre er det ingen tvil om.

Menigheten har nettopp fått nytt kirkebygg, og det gir mange gode muligheter. Byggingen av kirkebygget har også vært et innsamlingsobjekt i NMS, så det er mange rundt omkring i Norge som har bidratt til at menigheten nå har et moderne og hensiktsmessig bygg til arbeidet. Bygget ligger på et annet sted enn den gamle kirken gjorde.

Det har ikke vært så mange blogginnlegg her i det siste. Kanskje blir det ikke så veldig mange de neste dagene heller. Men når jeg er vel tilbake og på plass i Japan gleder jeg meg til å fortelle om små og store ting fra livet i Japan.