Nankai støtter NMS

Som mange vet sliter Det Norske Misjonsselskap (NMS) veldig med økonomien for tiden. Fredag hadde jeg gleden av å overrekke økonomisjef Bjørn Staurland i NMS en gave på 8500,- kroner fra Nankai menighet.

I vår ble det klart at NMS gikk med et gigantunderskudd i 2008. Jeg fortalte om den vanskelige situasjonen til menigheten på en gudstjeneste, og bad om forbønn for organisasjonen i en veldig krevende tid der det var snakk om både oppsigelser og innsparing.

På menighetsrådsmøtet i Nankai ble NMS' vanskelige situasjon tatt opp. At de ikke kunne løse NMS' økonomi var det jo ingen tvil om, men de ønsket å gjøre noe. Derfor bestemte de seg for å sette opp en kollektbøsse for NMS ved inngangen. Denne skulle stå der til jeg reiste hjem på sommerferie, og så skulle jeg ta med meg summen til hovedadministrasjonen.

Så før jeg reiste til Norge i slutten av juli fikk jeg overrakt 120 000 yen, eller 8 500 kroner, som gave fra Nankai menighet til NMS.

Og Nankai menighet samler ikke bare inn penger til NMS. Siden tidlig i vår har NMS økonomiske situasjon stått på menighetens bønneliste. På bønnemøtene hører vi titt og ofte at mange ber for NMS.

Jeg tenker at gesten fra folka i Nankai viser at NMS er mer enn bare Norge. Det er ikke bare nordmenn som reiser til utlandet. Nå går mye på kryss og tvers og fram og tilbake. Sammen arbeider vi for at evangeliet skal bli spredt over hele jorden.

Basar med rekordoppslutning

Gårsdagens hagebasar ble en strålende suksess. Sola skinte, mer enn 400 personer strømte til Harkmark og stemningen var upåklagelig.

Flott sang av Ylva og Svein Lindland markerte starten på den fjerde hagebasaren på Harkmark. Anne Mari Topland, med ni års erfaring som misjonær i Japan, hadde andakt og sang nydelig. Og foruten åresalg og loddsalg var det aktiviteter for barna, matsalg og infovegg om Japan på basaren.

Det ble solgt lodd på bøker, årer og pølser, kaffe og kaker for ca. 105 000 kroner. En utrolig sum! Det er ny rekord for denne basaren. Overskuddet går til Det Norske Misjonsselskap sitt arbeid i Japan.

Tusen takk til alle som har bidratt, både med kakebaking, annen praktisk hjelp og til alle som kjøpte mat og lodd!

Masse gevinster til basaren

Den store hagebasaren på Harkmark nærmer seg med stormskritt. På bildet ser dere min mor, Ragnhild Ellefsen, med mange av gevinstene som skal loddes ut på tirsdag. Gevinstene er gitt av mange gjennom hele året.

Nå er det de siste forberedelsene til den store basardagen på tirsdag som foregår. Forhåpentligvis vil tunet på Harkmark igjen syde av liv og forventninger om en gevinst eller to. Værmeldingen for tirsdag ser for øyeblikket også ganske bra ut. Men været kan vi uansett ikke gjøre noe med. Med flere store telt er vi forberedt på det meste.

Så er du i nærheten av Mandal tirsdag 11. august er du hjertelig velkommen. Basaren begynner kl. 17, og det er skiltet på Harkmark.

Sommerstevne

Evangelisering var temaet da Kinki-kirken inviterte til sommerstevne i idylliske omgivelser i fjellene i Sasayama. Kirkepresident i Japans største kirkesamfunn, Nobuhisa Yamakita, engasjerte de rundt 60 deltakerne med to gode undervisningsøkter om evangelisering.

God stemning og friske sanger preget sommerstevnet, som kirken arrangerer annet hvert år. Den nyordinerte presten Manabu Kurisaki og medlemmer fra Nankai menighet hadde for anledningen satt sammen et band som ledet allsangen. For oss som er vant til små forhold i våre egne menigheter var det godt å være mange sammen i god fellessang.

Tirsdag 11. august braker det løs igjen. Da er det tid for den årlige hagebasaren på Harkmark.

Vi får i år besøk av tidligere Japan-misjonær, Anne Mari Topland. Ellers blir det tradisjonelt program med massevis av åresalg og gevinster, salg av pølser og gode kaker, Japanbilder i garasjen, leker for barna og mye, mye mer.

Basar er kjempegøy. Ta med deg vennene dine og kom!

Going green

Nankai menighet har et veldig flott kirkebygg som ble innviet for omtrent ett år siden. Det er et hensiktsmessig, vakkert bygg som jeg tror menigheten kommer til å ha stor glede av i årene som kommer.

I året som har gått har mye av kreftene gått med på å komme i stand inne i kirken. Lørdag var det tid for å gjøre noe med utsiden. Foran kirken har det inntil nå vært en grusplatting med ganske grov stein. For å skape et litt varmere og mykere inntrykk av kirken bestemte vi oss for å legge plen der.

Med ferdigdyrket plen gikk det hele ganske raskt. På mindre enn fire timer hadde oss ti, som alle arbeidet ivrig, ryddet plassen og lagt det nye dekket. Nå er det i første omgang vanning som står for tur. Den japanske sommeren er varm og sola kan være sterk. I dag har vi 32 grader her. Så nå er det viktig å være flittig med vanningen. Etter det kommer klipping annet vedlikehold.

Forhåpentligvis er det nå et vakkert og imøtekommende anlegg som møter de som kommer til Nankai kirke.

Internasjonal pangstart

Mer en 30 personer møtte fram til første samling av Nankai International Worship & Fellowship i går. Sanggleden var stor på de mange sangene, og tilhørerne fulgte intenst med på andakten til ettåringen, Per Gunnar Paulsen.

Utgangspunktet for samlingen var at vi ønsket å lage et engelskspråklig møteopplegg for utlendinger som bor i Hannan by og for alle som studerer engelsk i kirken. Den første samlingen trakk hovedsakelig japanere, men også flere amerikanere i tillegg til oss nordmenn deltok.

Siden gårsdagens samling også markerte avslutningen for tjenesten til Per Gunnar, ble han behørig takket av studentene sine, både med gave og sangen "Until we meet again". Avskjeder er aldri morsomt, men det er godt å kunne skilles i takknemlighet over godt fellesskap, og også vite at vi har et håp om at vi skal møtes igjen.

Vi vet ikke akkurat hvor Nankai International Worship & Fellowship tar veien. Men det er i hvert fall ingen tvil om at gårsdagens møte frister til gjentagelse. Forhåpentlig vil også dette programmet føre mange nye mennesker til kirken.

Kraftsamling

Forrige søndag hadde vi et veldig positivt drøftingsmøte i "J 3:16", som er navnet på samarbeidet mellom menighetene i Izumisano, Nankai og Senboku. Foratbeidet til samarbeidsprosjektet begynte sent i fjor høst, og det har tatt tid å få på plass mange ting før vi kan komme i gang med prosjektet.

På drøftingsmøtet på søndag deltok representanter for de tre kirkenes menighetsråd, prestene og kirkepresidenten. Kirkepresidenten fortalte med entusiasme om forventningene han har til prosjektet, og vi hadde en grundig gjennomgang av visjon og arbeidsform. Hovedhensikten med møtet var å etablere en felles oppfatning om hva det nå er vi går i gang med.

Hva slags muligheter har vi i J 3:16? Hele prosjektet hviler på to pillarer; å styrke fellesskapet mellom menighetene og å samarbeide i evangeliseringsarbeidet. Hvordan vi kan gjøre det, var et sentralt tema på søndagens møte.

Jeg ser store muligheter gjennom J 3:16-samarbeidet. Kanskje kan vi lage en-dags bibelskole for området? Kanskje kan vi ha seminar om søndagsskolearbeid? Hva med felles arrangement for mennene i menighetene? Felles ungdomsturer? Gospelworkshop?

En av de viktigste tingene med prosjektet er å få frem betydningen av samarbeid. Hver for oss kan mye være vanskelig å få til. Deltakerne blir fort for få. Men gjør vi ting sammen blir vi flere. Da kan vi få til mye!

Gjennom møtet på søndag tror jeg menighetslederne har fått en felles oppfatning av hva J 3:16 er, og hva slags muligheter vi har fått gjennom dette prosjektet. Nå skal vi gå i gang med å forankre dette i hver enkelt menighet. Får vi alle med oss, kan store ting skje.

Deltakerne på drøftingsmøtet.

Risplanting

Det har vært et yrende liv på rismarkene de siste dagene. Forrige lørdag var åpenbart den store risplantingsdagen her i området. I japansk sammenheng må jeg kunne betraktes som en bygutt. jeg hadde omtrent ikke sett en ekte rismark før jeg kom hit. Det er derfor kjempemoro å se prosessen med risplantingen.

Gjennom hele vinteren har markene vært tørre og visne. For noen uker siden begynte de å horve dem, og deretter flatet de dem ut på en eller annen måte. Så hadde de vann i terassene noen dager før de plantet de små risplantene.

Nå er alle terassene fylt med vann, de etterfyller hele tiden, og det er så nydelig! Jeg legger inn en god del bilder, så kan dere se hvor vakkert dette faktisk kan være.

Flerspråklig pinsefeiring

I pinsen hadde menighetene Nankai og Izumisano besøk av en Thai-misjonær fra Finland. Jukka Helle deltok aktivt i gudstjenestene med både preken og utdeling av nattverden. 

I Nankai var mesteparten av prekenen på engelsk, noe på thai, godt tolket av Sugioka-sensei. Et av medlemmene i Izumisano er finsk, så der ble prekenen holdt på finsk, tolket til japansk. I løpet av gudstjenesten sang vi på mange språk; japansk, finsk, thai, norsk og engelsk. Det er fantastisk å tenke på at til tross for de språklige store forskjellene, så er budskapet akkurat det samme!

Gudstjenestene var begge steder godt besøkt, og vi avsluttet begge steder med lunsj og kirke-te. Fellesskapsbygging er et veldig viktig element i menighetsarbeidet i Japan. 

Izumisano kirke

17. mai i Kobe

Selv om det blir stadig færre nordmenn i Japan blir gode tradisjoner med 17. mai-feiring opprettholdt med stil. I år fant feiringen sted i bibelskolens lokaler i Kobe.

Det pøsregnet, så det var aldri aktuelt å gå utendørs. Men vi hadde det fint inne, med tale av ministerråd Tor Dahlstrøm, sanger, pølse i brød, kaker og leker. Vi fikk til og med til et lite tog inne  i salen. Barna ledet an med ministerråden smilende bak.

17. mai-feiring i Japan er ikke så ulikt en norsk. Den dagen får vi vist takknemlighet over landet vi er en del av. Tilhørigheten til Norge er den bindende faktoren. Og derfor er det ikke bare nordmenn som feirer 17. mai. Hvert år er det også flere japanere med på festen.

Vi var ikke så mange i år. Men egentlig gjorde det ikke så mye. For det gjorde det også  lettere å bli kjent med nye. Årets 17. mai i Japan skapte nye bånd mellom nordmenn i Japan. Og bedre kan det vel egentlig ikke bli.

Tenner i hagen og drap på bussen

At japansk språk er vanskelig tror jeg ikke det hersker noen tvil om. Vi studerer og pugger så mye vi kan. For det meste går det vel greit, og selv om vi gjør feil blir vi stort sett forstått. Men noen ganger sitter folk tilbake som store spørsmålstegn.

En av vandrehistoriene forteller om en mannlig misjonær som stod utenfor et universitet for kvinner. Han delte ut løpesedler til studentene og bad dem høflig om å lese dem. I hvert fall var det det han trodde.

O yome ni natte kudasai, sa han. Det han skulle sagt var O yomi ni natte kudasai. Bare en bokstav feil, og det misjonæren sa til alle de kvinnelige studentene var: "Vær så snill å bli min brud!" Ikke rart at det ble både flaue og lattermilde reaksjoner...!

For et par uker siden hadde jeg besøk av en gruppe fra Ravinala reiser. Vi hadde en samling med folk fra Nankai, og jeg oversatte et eller annet om Den norske kirke. Jeg skulle si at kirken er nært knyttet til norske myndigheter. Men i stedet for seifu, som betyr myndigheter, sa jeg saifu. Det betyr lommebok. Det er ikke helt lett å forstå hva det betyr at Den norske kirke er nært knyttet til den norske lommebok...

Et annet språklig problem jeg sliter med er forskjellen mellom ka og ha. Vi er på vei inn i myggsesongen, og jeg ville for et par dager si at det er mye mygg (ka) i hagen. Dessverre er det stort sett ha, som betyr tenner, som kommer ut når jeg med stor entusiasme forteller om problemert med mygg i hagen. - Hagen min er full av tenner! Eller var det....?

Ellers tror jeg det er mange som har snakket om hvor flott det er på lysmessene før jul når barna kommer inn i kirken, bærende på brennende kjøleskap. Stearinlys heter rosoku, mens reizoko er kjøleskap...

Til slutt en liten, nesten bestialsk, historie. Jeg vet ikke om den er sann, men det overrasker meg ikke om den er det. Det var en kvinnelig misjonær som var ombord på en stappfull buss. Bussen kom til stoppen hun skulle av på, men inneklemt mellom masse folk hadde var hun uten mulighet for å komme seg ut.

Da dørene ble lukket ropte hun derfor av full hals: Koroshite kudasai. Kokode koroshite kudasai. Hun skulle sagt oroshite kudasai, som på ganske fin japansk betyr slipp meg av.

Igjen bare én bokstav feil. Og det japanerne i den stappfulle bussen hørte var: "Vær så snill å drepe meg. Drep meg her, vær så snill!"

Golden week - avkobling for travle folk

Nå er det "Golden Week" i Japan. Golden Week betyr at det er mange fridager på rekke og rad. I dag er det plantelivets dag, i morgen barnas dag og onsdag markeres grunnlovsdagen. Alle med fridager. Store fabrikker lukker dørene og kontorene holdes stengt.

Det betyr at veldig mange japanere har fri, og de aller fleste folk har mulighet for avkobling fra ellers svært travle hverdager. 

Jeg har besøk av min tante og onkel, og vi har hatt en super dag i park og på kjøpesenter i Rinku-town, en mil herfra. Der var det kjempemye folk overalt. Alle synes det er deilig med noen dager med lavt tempo.

Men noen ganger blir tempoet vel lavt på grunn av alle bilene som skal ut på veiene samtidig. Det blir meldt om lange køer på motorveiene. I Tokyo-området skal det i helgen visstnok ha vært 60 km med kø... 

Ravinala på besøk

Besøk er alltid koselig. For et par uker siden hadde jeg besøk av seks kvinner på reise med Ravinala Reiser, som er er et reiseselskap som arrangerer reiser til misjonsland. I løpet av besøket i Japan  var en av dagene var satt av til å møte misjonærer. Jeg fikk gleden av å ta imot seks deltakere som med stor interesse spurte om misjon, kirke, folk, kultur og mye annet.

Da folk i Nankai hørte at det kom besøk fra Norge, var det mange som ønsket å møte dem. Nankai menighet fikk jo god støtte fra norske misjonsvenner under byggingen av kirken. Vi lagde derfor en felles lunsj i kirken og et lite møte etterpå, der vi sang både japanske og norske sanger. 

Foruten møtet med folkene fra Nankai menighet, ble nok fiskeauksjonen på Hakotsukuri høydepunktet for de fleste. Blekksprukt og fisk i alle varianter fra Osakabukta var ganske så spennende. Ann- Christin Johansen, barne- og ungdomsarbeider i NMSU Oslo/Borg, var den modigste, og holdt blekkspruten i egne hender. Skrekkblandet fryd er kanskje en rett beskrivelse på den opplevelsen.

Sist søndag kom Terumitsu Hagenoshita, visepresident i Kinki-kirken, til Nankai og Izumisano kirker for å foreta den formelle innsettelsen i tjenesten for pastor Sugioka og meg. 

Jeg fikk gleden av å forrette liturgien frem til prekenen, som Sugioka hadde. Menigheten i Nankai talte ca 25 personer, mens vi var ca 10 i Izumisano. Ingen av menighetene er store, men jeg tror det er store muligheter for begge. 

Nå har vi fått forbønn for tjenesten vi går inn i, og jeg vet det er mange som ofte ber for både menighetene og oss som arbeider her. Når det tærer på kreftene og vi ikke vet hva vi skal gjøre er det godt å vite at det ikke er i egen kraft vi arbeider her.

I tiden som kommer regner jeg med at det blir mange samtaler og drøftinger om hva vi skal gjøre og ikke gjøre for å samle så mange som mulig til menighetene her i sør-Osaka. Be gjerne om at vi får visdom til å ta de riktige valgene.

Velkommen til Sugioka-sensei!

Fra 1. april fikk Nankai og Izumisano menigheter ny prest. Han heter Naoki Sugioka, og har de siste årene bodd og arbeidet som misjonær i Thailand. 

Det er kjempeflott å få en ny medarbeider å jobbe sammen med. Sugioka-sensei er den som har ansvaret for menighetene, mens jeg skal fungere i en samarbeidsrolle. Det blir spennende å se hva vi kan få til sammen. Jeg tror uten tvil at Thailand-erfaringen kommer til å bli et kjempepluss i arbeidet her i Nankai og i Izumisano. 

Hans kone, Hiroko, arbeider også med veldig spennende ting gjennom "Bible Doll Ministry", som rett og slett handler om å fremstille evangeliet med dukker. På langfredag så vi bilder av dukkene som viste Jesu vei mot Golgata. 

Jeg er så utrolig glad for å ha fått familien Sugioka hit til Nankai og Izumisano! 

Velkommen!

Stemning og jubel i påsken

Påskefeiringen i Nankai menighet startet med kombinert bønnemøte og nattverdsgudstjeneste onsdags kveld. Vi hadde funnet frem nattverdssettet laget i keramikk, og hadde selvbakt brød til nattverdsmåltidet. 

Langfredag ble markert med to meditasjonsgudstjenester ledet av Naoki Sugioka, som fra april tok over ledelsen av Nankai menighet. Gjennom bibellesning og bilder på storskjerm fikk vi på ny være med på Jesu vandring mot korset og inn i døden. 17 fant veien på formiddagen, mens kveldsgudstjenesten samlet 12 personer.

Påskeaften ble Nankai kirke fylt med både ettertanke og lovsang knyttet til påskens begivenheter da J 3:16, en felles påskesamling for Senboku, Izumisano og Nankai menigheter, ble arrangert. Hele 34 personer fra de tre menighetene fylte kirken denne ettermiddagen.

1. påskedag var det festgudstjeneste. Jeg fikk gleden av å ha prekenen, mens Sugioka ledet gudstjenesten.

Den påfølgende lunsjen var fantastisk, med et kjempestort koldtbord. Vi feiret påsken, og ønsket også familien Sugioka, som fra 1. april er Nankai menighets nye prestefamilie, velkommen til menigheten. 

Legger vi sammen alle samlingene vi har hatt denne påsken har vi hatt besøkstall på totalt 100. Selv om mange har vært på alle samlingene er det et høyt tall, synes jeg. 

Min første påske i Nankai har vært flott. Det er godt å være her, og nå som vi også har fått en egen prest for Nankai kan vi for alvor begynne å legge planer for hvordan vi skal bringe det grensesprengende budskapet om en oppstanden Kristus ut i nabolaget her på Hakotsukuri.

Vakre blomster og godt fellesskap

Sakurasesongen, eller kirsebærblomstringen, er i full gang. Japan er nå på det aller vakreste. Overalt ser vi trær dekket av hvite eller rosa blomster. 

Det er lang tradisjon i Japan for å dra på hanami, som egentlig bare betyr "se på blomster", men som også innebærer god mat og drikke og fodt fellesskap under trærne.

Mange fra Nankai menighet dro i går på hanami. Vi inviterte folka fra engelskklassene også. Til sammen ble vi 21 personer under blomstene. Selv om været var litt grått og det var litt kjølig hadde vi det veldig fint. Det var god mat, en liten okarina (gauk)-konsert og allsang. Kjempemoro!

Jeg tar med et par andre bilder også, som viser ganske godt hvor flott vi har det her nå.