Risplanting

Det har vært et yrende liv på rismarkene de siste dagene. Forrige lørdag var åpenbart den store risplantingsdagen her i området. I japansk sammenheng må jeg kunne betraktes som en bygutt. jeg hadde omtrent ikke sett en ekte rismark før jeg kom hit. Det er derfor kjempemoro å se prosessen med risplantingen.

Gjennom hele vinteren har markene vært tørre og visne. For noen uker siden begynte de å horve dem, og deretter flatet de dem ut på en eller annen måte. Så hadde de vann i terassene noen dager før de plantet de små risplantene.

Nå er alle terassene fylt med vann, de etterfyller hele tiden, og det er så nydelig! Jeg legger inn en god del bilder, så kan dere se hvor vakkert dette faktisk kan være.

Flerspråklig pinsefeiring

I pinsen hadde menighetene Nankai og Izumisano besøk av en Thai-misjonær fra Finland. Jukka Helle deltok aktivt i gudstjenestene med både preken og utdeling av nattverden. 

I Nankai var mesteparten av prekenen på engelsk, noe på thai, godt tolket av Sugioka-sensei. Et av medlemmene i Izumisano er finsk, så der ble prekenen holdt på finsk, tolket til japansk. I løpet av gudstjenesten sang vi på mange språk; japansk, finsk, thai, norsk og engelsk. Det er fantastisk å tenke på at til tross for de språklige store forskjellene, så er budskapet akkurat det samme!

Gudstjenestene var begge steder godt besøkt, og vi avsluttet begge steder med lunsj og kirke-te. Fellesskapsbygging er et veldig viktig element i menighetsarbeidet i Japan. 

Izumisano kirke

17. mai i Kobe

Selv om det blir stadig færre nordmenn i Japan blir gode tradisjoner med 17. mai-feiring opprettholdt med stil. I år fant feiringen sted i bibelskolens lokaler i Kobe.

Det pøsregnet, så det var aldri aktuelt å gå utendørs. Men vi hadde det fint inne, med tale av ministerråd Tor Dahlstrøm, sanger, pølse i brød, kaker og leker. Vi fikk til og med til et lite tog inne  i salen. Barna ledet an med ministerråden smilende bak.

17. mai-feiring i Japan er ikke så ulikt en norsk. Den dagen får vi vist takknemlighet over landet vi er en del av. Tilhørigheten til Norge er den bindende faktoren. Og derfor er det ikke bare nordmenn som feirer 17. mai. Hvert år er det også flere japanere med på festen.

Vi var ikke så mange i år. Men egentlig gjorde det ikke så mye. For det gjorde det også  lettere å bli kjent med nye. Årets 17. mai i Japan skapte nye bånd mellom nordmenn i Japan. Og bedre kan det vel egentlig ikke bli.

Tenner i hagen og drap på bussen

At japansk språk er vanskelig tror jeg ikke det hersker noen tvil om. Vi studerer og pugger så mye vi kan. For det meste går det vel greit, og selv om vi gjør feil blir vi stort sett forstått. Men noen ganger sitter folk tilbake som store spørsmålstegn.

En av vandrehistoriene forteller om en mannlig misjonær som stod utenfor et universitet for kvinner. Han delte ut løpesedler til studentene og bad dem høflig om å lese dem. I hvert fall var det det han trodde.

O yome ni natte kudasai, sa han. Det han skulle sagt var O yomi ni natte kudasai. Bare en bokstav feil, og det misjonæren sa til alle de kvinnelige studentene var: "Vær så snill å bli min brud!" Ikke rart at det ble både flaue og lattermilde reaksjoner...!

For et par uker siden hadde jeg besøk av en gruppe fra Ravinala reiser. Vi hadde en samling med folk fra Nankai, og jeg oversatte et eller annet om Den norske kirke. Jeg skulle si at kirken er nært knyttet til norske myndigheter. Men i stedet for seifu, som betyr myndigheter, sa jeg saifu. Det betyr lommebok. Det er ikke helt lett å forstå hva det betyr at Den norske kirke er nært knyttet til den norske lommebok...

Et annet språklig problem jeg sliter med er forskjellen mellom ka og ha. Vi er på vei inn i myggsesongen, og jeg ville for et par dager si at det er mye mygg (ka) i hagen. Dessverre er det stort sett ha, som betyr tenner, som kommer ut når jeg med stor entusiasme forteller om problemert med mygg i hagen. - Hagen min er full av tenner! Eller var det....?

Ellers tror jeg det er mange som har snakket om hvor flott det er på lysmessene før jul når barna kommer inn i kirken, bærende på brennende kjøleskap. Stearinlys heter rosoku, mens reizoko er kjøleskap...

Til slutt en liten, nesten bestialsk, historie. Jeg vet ikke om den er sann, men det overrasker meg ikke om den er det. Det var en kvinnelig misjonær som var ombord på en stappfull buss. Bussen kom til stoppen hun skulle av på, men inneklemt mellom masse folk hadde var hun uten mulighet for å komme seg ut.

Da dørene ble lukket ropte hun derfor av full hals: Koroshite kudasai. Kokode koroshite kudasai. Hun skulle sagt oroshite kudasai, som på ganske fin japansk betyr slipp meg av.

Igjen bare én bokstav feil. Og det japanerne i den stappfulle bussen hørte var: "Vær så snill å drepe meg. Drep meg her, vær så snill!"

Golden week - avkobling for travle folk

Nå er det "Golden Week" i Japan. Golden Week betyr at det er mange fridager på rekke og rad. I dag er det plantelivets dag, i morgen barnas dag og onsdag markeres grunnlovsdagen. Alle med fridager. Store fabrikker lukker dørene og kontorene holdes stengt.

Det betyr at veldig mange japanere har fri, og de aller fleste folk har mulighet for avkobling fra ellers svært travle hverdager. 

Jeg har besøk av min tante og onkel, og vi har hatt en super dag i park og på kjøpesenter i Rinku-town, en mil herfra. Der var det kjempemye folk overalt. Alle synes det er deilig med noen dager med lavt tempo.

Men noen ganger blir tempoet vel lavt på grunn av alle bilene som skal ut på veiene samtidig. Det blir meldt om lange køer på motorveiene. I Tokyo-området skal det i helgen visstnok ha vært 60 km med kø... 

Ravinala på besøk

Besøk er alltid koselig. For et par uker siden hadde jeg besøk av seks kvinner på reise med Ravinala Reiser, som er er et reiseselskap som arrangerer reiser til misjonsland. I løpet av besøket i Japan  var en av dagene var satt av til å møte misjonærer. Jeg fikk gleden av å ta imot seks deltakere som med stor interesse spurte om misjon, kirke, folk, kultur og mye annet.

Da folk i Nankai hørte at det kom besøk fra Norge, var det mange som ønsket å møte dem. Nankai menighet fikk jo god støtte fra norske misjonsvenner under byggingen av kirken. Vi lagde derfor en felles lunsj i kirken og et lite møte etterpå, der vi sang både japanske og norske sanger. 

Foruten møtet med folkene fra Nankai menighet, ble nok fiskeauksjonen på Hakotsukuri høydepunktet for de fleste. Blekksprukt og fisk i alle varianter fra Osakabukta var ganske så spennende. Ann- Christin Johansen, barne- og ungdomsarbeider i NMSU Oslo/Borg, var den modigste, og holdt blekkspruten i egne hender. Skrekkblandet fryd er kanskje en rett beskrivelse på den opplevelsen.

Sist søndag kom Terumitsu Hagenoshita, visepresident i Kinki-kirken, til Nankai og Izumisano kirker for å foreta den formelle innsettelsen i tjenesten for pastor Sugioka og meg. 

Jeg fikk gleden av å forrette liturgien frem til prekenen, som Sugioka hadde. Menigheten i Nankai talte ca 25 personer, mens vi var ca 10 i Izumisano. Ingen av menighetene er store, men jeg tror det er store muligheter for begge. 

Nå har vi fått forbønn for tjenesten vi går inn i, og jeg vet det er mange som ofte ber for både menighetene og oss som arbeider her. Når det tærer på kreftene og vi ikke vet hva vi skal gjøre er det godt å vite at det ikke er i egen kraft vi arbeider her.

I tiden som kommer regner jeg med at det blir mange samtaler og drøftinger om hva vi skal gjøre og ikke gjøre for å samle så mange som mulig til menighetene her i sør-Osaka. Be gjerne om at vi får visdom til å ta de riktige valgene.

Velkommen til Sugioka-sensei!

Fra 1. april fikk Nankai og Izumisano menigheter ny prest. Han heter Naoki Sugioka, og har de siste årene bodd og arbeidet som misjonær i Thailand. 

Det er kjempeflott å få en ny medarbeider å jobbe sammen med. Sugioka-sensei er den som har ansvaret for menighetene, mens jeg skal fungere i en samarbeidsrolle. Det blir spennende å se hva vi kan få til sammen. Jeg tror uten tvil at Thailand-erfaringen kommer til å bli et kjempepluss i arbeidet her i Nankai og i Izumisano. 

Hans kone, Hiroko, arbeider også med veldig spennende ting gjennom "Bible Doll Ministry", som rett og slett handler om å fremstille evangeliet med dukker. På langfredag så vi bilder av dukkene som viste Jesu vei mot Golgata. 

Jeg er så utrolig glad for å ha fått familien Sugioka hit til Nankai og Izumisano! 

Velkommen!

Stemning og jubel i påsken

Påskefeiringen i Nankai menighet startet med kombinert bønnemøte og nattverdsgudstjeneste onsdags kveld. Vi hadde funnet frem nattverdssettet laget i keramikk, og hadde selvbakt brød til nattverdsmåltidet. 

Langfredag ble markert med to meditasjonsgudstjenester ledet av Naoki Sugioka, som fra april tok over ledelsen av Nankai menighet. Gjennom bibellesning og bilder på storskjerm fikk vi på ny være med på Jesu vandring mot korset og inn i døden. 17 fant veien på formiddagen, mens kveldsgudstjenesten samlet 12 personer.

Påskeaften ble Nankai kirke fylt med både ettertanke og lovsang knyttet til påskens begivenheter da J 3:16, en felles påskesamling for Senboku, Izumisano og Nankai menigheter, ble arrangert. Hele 34 personer fra de tre menighetene fylte kirken denne ettermiddagen.

1. påskedag var det festgudstjeneste. Jeg fikk gleden av å ha prekenen, mens Sugioka ledet gudstjenesten.

Den påfølgende lunsjen var fantastisk, med et kjempestort koldtbord. Vi feiret påsken, og ønsket også familien Sugioka, som fra 1. april er Nankai menighets nye prestefamilie, velkommen til menigheten. 

Legger vi sammen alle samlingene vi har hatt denne påsken har vi hatt besøkstall på totalt 100. Selv om mange har vært på alle samlingene er det et høyt tall, synes jeg. 

Min første påske i Nankai har vært flott. Det er godt å være her, og nå som vi også har fått en egen prest for Nankai kan vi for alvor begynne å legge planer for hvordan vi skal bringe det grensesprengende budskapet om en oppstanden Kristus ut i nabolaget her på Hakotsukuri.

Vakre blomster og godt fellesskap

Sakurasesongen, eller kirsebærblomstringen, er i full gang. Japan er nå på det aller vakreste. Overalt ser vi trær dekket av hvite eller rosa blomster. 

Det er lang tradisjon i Japan for å dra på hanami, som egentlig bare betyr "se på blomster", men som også innebærer god mat og drikke og fodt fellesskap under trærne.

Mange fra Nankai menighet dro i går på hanami. Vi inviterte folka fra engelskklassene også. Til sammen ble vi 21 personer under blomstene. Selv om været var litt grått og det var litt kjølig hadde vi det veldig fint. Det var god mat, en liten okarina (gauk)-konsert og allsang. Kjempemoro!

Jeg tar med et par andre bilder også, som viser ganske godt hvor flott vi har det her nå.

En gledens dag!

Manabu Kurisaki, kirkepresident Shigeo Sueoka og Isao Eriguchi.

-I dag er en stor, gledens dag, proklamerte visepresident i Kinki-kirken, Terumitsu Hagenoshita. Høydepunktet på Kinki-kirkens årsmøte var da Manabu Kurisaki og Isao Eriguchi ble ordinert til prester. 

En fullsatt Kashihara kirke tok vel imot de nye prestene, som kom med følelsesladde hilsener etter ordinasjonen. I en tid der kirken sliter i mange motbakker, var det godt å kunne ta imot de to unge som nye prester.

President i Kinki-kirken, Shigeo Sueoka, forrettet ved ordinasjonen og fikk gleden av å legge stolaen over skuldrene til de to nye prestene.

-Dere er ikke alene om tjenesten. I dag har dere blitt del av et fellesskap der vi deler både gleder og sorger, oppturer og nedturer, sa han i sin hilsen til de to prestene. 

Årsmøtet for øvrig hadde ikke de store sakene, men bar preg av konsolidering og utrettelig arbeid. Et viktig element i årsmøtet var 2-minutters presentasjon fra hver menighet i kirken. Det var både spennende, moro og interessant å høre hvor mye forskjellig som foregår rundt omkring i menighetene. 

Misjonærmøte

Forrige uke var alle NMS' og Frikirkens misjonærer samlet til det årlige misjonærmøtet. Denne gangen var vi i Sasayama, på et hotell i landlige omgivelser et par timers kjøring fra Osaka. 

De to dagene var fylt med god forkynnelse, rekreasjon og samtaler om gleder og utfordringer i misjonens arbeid i Japan. 

Vi i NMS har jo besøk fra ledelsen i Norge nå. Derfor hadde vi en ekstra møtedag hjemme hos representanten denne uka også. Det er mye å drøfte og vurdere for å klare å gjøre så godt arbeid som mulig. Foreløpig er det ikke så mye konkret som er bestemt, men mulighetene som ligger foran oss er store.

Gode samtaler om viktige og grunnleggende ting er derfor viktig. Det har vi hatt mye av den siste tiden. 

Bare 36, men feiret som 50!

36 år. Ikke akkurat noen alder som er verdt å feire spesielt. Men i dag fylte jeg 36, og jeg ble kanskje i overkant satt pris på. Jeg begynte dagen trøtt og litt groggy, men det hele utviklet seg til å bli en stor dag for meg.

Noen i formiddagens engelskklasse hadde med kake, siden jeg hadde bursdag. Etterpå var vi en del som spiste deilig japansk lunsj på et hotell. Og da jeg kom hjem var det masse telefoner, SMS og e-poster, både fra Norge og Japan med hyggelige hilsener.

I kveld hadde vi som vanlig bønnemøte. Vi ble 8 til slutt. Helt fantastisk at det fortsetter å komme så mange! I dag hadde de i hemmelighet forberedt bursdagsselskap etter bønnemøtet. En kjempestor kake som vi på japansk vis alle delte. Kakelys, sang og utblåsing gjorde det hele ganske så festlig. Og det ble et kjempedigert stykke på hver. For i Japan deler man nemlig hele kaken på antall personer. Den smakte nydelig. 

På mandag hadde jeg invitert misjonærflokken til en dag langs stranden i Nankai. En kjempekoselig dag, som ble avsluttet med kakefest hjemme i stua mi.

Det er hyggelig å bli satt pris på. Og kanskje spesielt når man ikke forventer det.

Her har dere mitt hyggelige selskap på dagens lunsj. Under ser dere den nydelige lunsjen!

Og her er de deilige kakene vi hadde på engelskklassen.

Misjonærene på mandagens strandtur i deilig vårvær.

Moro med besøk

I dag fikk vi i NMS besøk fra hjemmeledelsen i Norge. Marit Hovde Syltebø, som sitter i NMS' landsstyre, og Åslaug Ihle Thingnæs, som er leder for evangelisering og menighetsbyggingsprogrammet i NMS, skal være med på det årlige misjonærmøtet og ha samtaler med kirkeledelsen i dagene som kommer.

Jeg fikk gleden av å ta imot de to gjestene. Det var to livlige og engasjerte kvinner som stilte mange spenennde og gode spørsmål og la merke til detaljer i det japanske liv som jeg ikke ser lenger. For eksempel at det er så mange strømledninger som henger over gatene, at mange av taksteinene er skinnende og blå og at det ikke er så lett å finne prisene på varene i butikken. 

Etter norsk brødlunsj hjemme spaserte vi til kirken og stranden før vi dro til et kjøpesenter i nærheten. Der har jeg vært veldig mange ganger. Men jeg har aldri lagt merke til at det er så mange klesbutikker for kvinner. Nå har jeg vært inne i halvparten av dem...! :)

Vi måtte selvsagt innom en el-butikk også. Der fant jeg "treningshestene". Noen apparater som skal hjelpe magetreningen og som ser ut som rodeohester. Noe av det morsomme med sånne apparater i disse butikkene er at det går an å prøve. Da jeg fant massasjestolene ble det et kvarter med oppmykning og utbanking av slitne kropper.

Der er moro med besøk! Da lærer jeg å kjenne både sted og land på nytt. Når det kommer nysgjerrige spørsmål om religion og samfunn som jeg ikke klarer å svare på får jeg fornyet inspirasjon til å finne ut mer.

Vakker vår i Japan!

Våren er utrolig vakker i Japan! Det er like utrolig hvert år. I februar kommer de nydeligste blomster rett ut av trestammen på plommetrærne. Japan er kjent for kirsebærblomstringen i begynnelsen av april, men jammen er plommeblomstringen også flott.

I år har jeg fått anledning til å se masse rundt omkring. Ikke mange kilometrene herfra har vi også en kjempefin park med masse plommetrær som er i full flor nå. Etter at jeg ble gjort oppmerksom på at disse blomstene har lukt, har jeg faktisk kjent at det lukter godt fra mange av trærne. 

Nå er det definitivt vår her. Utenfor er påskeliljene i ferd med å komme. Nyter det  i fulle drag!

Legger ut et par bilder her. Ta ellers en titt på bildene på picasa.

Besøk fra Tezukayama

For noen dager siden fikk jeg besøk fra Tezukayama. Kjempekoselig med besøk av folk fra "gamlemenigheten"! 

De hadde med seg lunsj til alle, så det var veldig enkelt for meg. Deilig mat og veldig godt fellesskap. Moro å vise huset mitt til folkene jeg kjenner så godt fra årene på Tezukayama. Vi avsluttet med en liten tur på stranden. Utrolig flott å kunne ta folk med til sjøen!