Ny bloggadresse

Hei alle sammen!

Jeg har skiftet adresse til bloggen. For å lese bloggen min må du heretter gå til 

http://livetijapan.wordpress.com/

Kosmos

Sist fredag drog mange av de som studerer engelsk i Nankai kirke på tur til en liten park i nabobyen Sennan. Parken forandrer seg etter årstidene. Nå er det Kosmos-blomsten som står i sin flotteste prakt.

To av de som studerer hadde en liten okarina-konsert før vi spiste lunsj og deretter så på blomstene. En nydelig dag. Og enda flottere blomster!

Melor i farta

Høsttid er også i Japan tiden for heftige værfenomener. I går kveld startet tyfonen Melor reisen gjennom Japan med en fart på femti kilometer i timen. Foreløpig er det ikke meldt om store skader.

Melor er den attende tyfonen i år. Navnesettingen skjer alfabetisk. Årets første tyfon får et navn på A, den andre B, osv. 

Tyfonen ble klassifisert som uvanlig sterk, og folk ble gjennom ulike medier og politipatruljer bedt om å holde seg borte fra elveløp, sjøkanten og tak. Hvert år er det dessverre mange som mister livet fordi de er nysgjerrige eller at de skal opp på taket for å redde antenner eller takstein. I bukta nedenfor har mange store skip søkt ly for været (se bildene). 

Foreløpig har jeg ikke hørt rapporter om store skader som følge av tyfonen. Statskanalen NHK  melder imidlertid at en person ble drept da han på motorsykkel kjørte inn i et veltet tre. Ellers har 38 personer blitt registrert skadet på grunn av tyfonen.  

Hjemme hos meg er imidlertid alt greit. Regnet slo hardt mot vinduene i natt. Det var på forhånd anslått ca. 250 mm nedbør det siste døgnet. Til sammenligning kom det ifløge yr.no totalt 225 mm. nedbør på Lindesnes fyr i august og september i år. Så da er det ikke så rart at jeg syntes det hørtes ut som om noen spylte med hageslangen mot vinduet mitt i natt.

Nå skinner sola, og varmen er tilbake. Temperaturen ligger stort sett på ca 25 grader for tiden. Da skal man ikke klage over dårlig vær av og til.

Tankene mine går heller til de tusener av mennesker som sliter etter både jordskjelv og tyfoner i Indonesia og Filipinene. Der ser vi hvordan ting kan gå når det går skikkelig galt. 

Nå kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at jeg er hel og uskadet og at ingenting ble ødelagt hos meg denne gangen.

Valg - i Hannan!

Det er ikke lenge siden japanerne gikk til valgurnene. 30. august gjorde Det demokratiske parti i Japan et brakvalg. Partiet fikk hele 308 av 480 plasser i underhuset. 

Valgdeltakelsen var god, mer enn 65 % fant veien til stemmelokalene. 

Valget blir imidlertid tolket mer som misnøye med liberaldemokratene, som mer eller mindre uavbrutt har hatt makten i mer enn 40 år, enn som støtte til det demokratiske partiet. Men nå er det i alle fall Hatoyama som skal ta over styringen av landet. Så får vi håpe at han kan lede Japan i en god retning i tiden fremover.

Allerede søndag er det valg igjen. Da er det Hannan by som skal velge nytt kommunestyre. Hannan er en by med svært dårlig økonomi, så det er nok en vanskelig jobb de tar fatt på, de som blir valgt. 

Valgkampen i Japan er litt annerledes enn i Norge. Biler av typen dere ser over kjører konstant rundt i bydelene. Hender med hvite hansker vinker ut av vinduet, og  meldinger som dette ropes ut gjennom digre høyttalere: "Goddag, goddag. Det er Shiraishi, Shiraishi. Stem på Shiraishi." Forleden traff jeg på seks slike biler på en tre minutters kjøretur...!

Ellers er det valgplakater av typen dere kan se under over alt. Disse er organisert fra byen, og her får hver kandidat henge opp sin egen plakat. Det står minimalt om politikken, men ansiktet sier kanskje alt?

Valg er viktig, både i Norge og her i Hannan. Det handler om hvordan vi skal ha det videre. Måtte vi få gode ledere, både her og på andre siden av kloden.

Godt valg!

Velkommen til Eli og Silje!

I dag hadde jeg gleden av å ha Silje Amland og Eli Toft-Eriksen på besøk. NMS' "ettåringer" i Japan dette skoleåret ankom Japan i dag morges. De to blide jentene skal bo på henholdsvis Mukonoso og her i Hannan.

Astrid Harbo, NMS' representant i Japan, tok imot ettåringene på flyplassen og kom direkte hit for lunsj. Bading på stranda i nærheten, en liten titt på Elis leilighet og Nankai kirke, og ellers en liten rusletur langs sjøen, gjennom smale landsbygater og over rismarkene ble de første opplevelsene for dem.

Begge skal ha tjeneste i flere menigheter, så det er mange som kommer til å få gleden av å treffe dem. Arbeidsoppgavene blir nok ganske varierte, men består hovedsakelig av engelskundervisning, gospel og barnearbeid.

Velkommen skal dere være, Silje og Eli! Måtte året som kommer bli godt både for dere og menighetene dere skal arbeide i. Takk for at dere kom hit!

Tilbake i Japan

Da er jeg vel tilbake i Japan igjen. Nok en gang fikk jeg en bra plass på flyet, ved nødutgangen. Der sitter ingen foran, så jeg fikk god plass til å strekke på beina.

Men det er likevel ikke til å komme utenom at reisen til Japan er en lang tur. Jeg har ofte fått nok når vi er over Mongolia. Da er det tre timer igjen før vi er i Japan...

Jet Lag-en begynner å gi seg nå. Det tar alltid noen dager. Ofte handler det vel om å være streng med seg selv og ikke legge seg til å sove selv om man er søvnig. For gjør man det, er det ikke usannsynlig at man våkner lys våken, og klokka er bare to.

Kirken i Nankai står fremdeles godt med en flott, grønn plen foran. Det er bra. For plenen skaper virkelig et varmt inntrykk av kirken.

Nå gleder jeg meg til å ta den i bruk. Når vi får opp bord og stoler kan kaffen inntas der. Da blir det lettere å ta kontakt med folk som går forbi. Ellers tror jeg plenen vil fungere veldig bra både for grillfester og leking.

Og rismarkene som jeg passerer hver dag på vei til kirken står nå fulle av ris. Hvis jeg husker riktig, skal risen høstes i slutten av oktober/begynnelsen av november. Det er moro å følge utviklingen på åkrene!

Alt i alt kan jeg slå fast at det er godt å være tilbake igjen, her i Hannan. Jeg føler på mange måter at det er først nå jeg kan begynne å arbeide "på ordentlig". Fjorårets sonderinger og forberedelser tror jeg har lagt et godt grunnlag for det vi skal starte nå.

Måtte vi klare å bruke mulighetene som ligger foran oss slik at mange nye får møte Jesus!

Nankai støtter NMS

Som mange vet sliter Det Norske Misjonsselskap (NMS) veldig med økonomien for tiden. Fredag hadde jeg gleden av å overrekke økonomisjef Bjørn Staurland i NMS en gave på 8500,- kroner fra Nankai menighet.

I vår ble det klart at NMS gikk med et gigantunderskudd i 2008. Jeg fortalte om den vanskelige situasjonen til menigheten på en gudstjeneste, og bad om forbønn for organisasjonen i en veldig krevende tid der det var snakk om både oppsigelser og innsparing.

På menighetsrådsmøtet i Nankai ble NMS' vanskelige situasjon tatt opp. At de ikke kunne løse NMS' økonomi var det jo ingen tvil om, men de ønsket å gjøre noe. Derfor bestemte de seg for å sette opp en kollektbøsse for NMS ved inngangen. Denne skulle stå der til jeg reiste hjem på sommerferie, og så skulle jeg ta med meg summen til hovedadministrasjonen.

Så før jeg reiste til Norge i slutten av juli fikk jeg overrakt 120 000 yen, eller 8 500 kroner, som gave fra Nankai menighet til NMS.

Og Nankai menighet samler ikke bare inn penger til NMS. Siden tidlig i vår har NMS økonomiske situasjon stått på menighetens bønneliste. På bønnemøtene hører vi titt og ofte at mange ber for NMS.

Jeg tenker at gesten fra folka i Nankai viser at NMS er mer enn bare Norge. Det er ikke bare nordmenn som reiser til utlandet. Nå går mye på kryss og tvers og fram og tilbake. Sammen arbeider vi for at evangeliet skal bli spredt over hele jorden.