Jeg har kommet til Norge, og nyter den norske mai-våren. For første gang på seks år ser jeg igjen hvitveis, nyutsprungne bjørkeblader, vårblomster og jorder fulle av løvetann. Jeg hadde helt glemt at det er så mange, og vakre(!) løvetannblomster i mai. Og så er det jo så lyst om kveldene. Det er mange ting man glemmer på seks år.Men det er også noen ting man blir vant til. Her en dag stod jeg og ventet på toget på Shin Imamiya. Som alle andre stod jeg pent i kø, der som dørene skal komme. Det er mange køer over hele plattformen, oganisert etter hvor dørene kommer.
Så kom toget. Det seg uvanlig sakte inn på stasjonen, og stoppet to (2!) meter for tidlig. Dørene gikk etter hvert opp, og det ble litt kaos da alle måtte flytte seg disse to meterne. Jeg husker at jeg faktisk ble litt irritert på togføreren; -At han ikke kan klare å stoppe på rett sted! tenkte jeg. Og så tenkte jeg at dette nok var en tanke jeg ikke hadde kommet på for seks år siden. Da var jeg nok mer imponert over at de i det hele tatt hadde merket hvor dørene kommer. Utrolig hva man kan bli vant til...
1 kommentar:
Jaja, Odd Bjarne - det var leit at det ble sånn. Glade for at du er kommet hjem, men vi vet litt om hvordan det er å stå på fjellet som Moses og se inn i det lovede landet men ikke få komme inn - eller altså med andre ord avslutte oppgaven før en er ferdig. Det er en sorg. Vi håper virkelig at du blir helt frisk og finner igjen kreftene. Det vet vi og litt om, og har god tro på det! Ikke jobb for mye her hjemme heller, da! Vi ønsker deg alt godt for dagene i Norge - det har vært herlig å lese bloggen din, den er så livsnær. Ha en fortsatt god mai måned!
Klem, Torill, håvard og Elias
Legg inn en kommentar