Gledelig gjensyn!

I dag har det vært engelsk for barna her på Tezukayama. De fleste visste ikke at jeg var kommet tilbake fra Norge, og det var mange overraskede fjes å se. Etter timen kom en av ungene bort til meg og lurte på om jeg kom neste gang også. Så jeg tror gleden over å se hverandre var gjensidig.

Mens jeg har vært i Norge har Rebekka (ettåring) hatt hovedansvaret for undervisningen. Og hun har gjort en kjempejobb. Barna har blitt kjempegode til å huske ord og lære nye ting! I det siste har også nyankommet misjonær Ruth Kari Topland vært med og hjulpet. Jeg gjorde ingenting i timen i dag, bare så på. Kjempefin engelsktime!

Og så er altså våren på god vei her nå. 20 grader og snart utsprungne kirsebærblomster er veldig fint. Foreløpig er det bare noen få blomster, og enorme mengder med knopper. Men med denne temperaturen tipper jeg vi vil oppleve bugnende trær og folkefest i parkene på søndag. Da er det meldt fint vær, og mange vil nok benytte anledningen til å spise lunsj under de vakre trærne.

Jordskjelv

I dag morges, da satt jeg hjemme og leste litt før jeg skulle på gudstjenesten, kjente jeg plutselig at jeg følte meg svimmel og kvalm.

Jeg begynte å lure på om jeg var i ferd med å bli dårlig da jeg kjente at det ristet svakt. Deretter så jeg at lampene som henger i taket svingte. Vi er ikke så vant til jordskjelv her i Osaka, så jeg skjønte ikke at dette var et skjelv med en gang.

Heldigvis var det ikke så sterkt her jeg er, men i Ishikawa fylke, 20(?) mil herfra ristet det sterkt, 7,1 på Richters scala. Det er foreløpig meldt om en omkommet, og 170 skadet. Skjelvet gikk kl 10, og etter dette er det meldt om mange etterskjelv.

Jordskjelv er en skremmende realitet her i landet, og jeg håper vi slipper mer av dette i nær fremtid. Det føles ikke godt når jorden under føttene ikke er trygg.

Tilbake i Japan

Så er jeg omsider tilbake i Japan. Jeg hadde en fin tur med KLM 867 til Osaka, og ble tatt godt imot på flyplassen av (onkel) John Olav Straume fredag formiddag. Vel hjemme hadde tante Dagny og Rebekka vasket og ordnet og laget deilig lunsj til meg. En nydelig måte å bli tatt imot på etter lang tid hjemmefra!

Fremdeles har jeg ikke kommet inn i døgnet. Jeg sov nesten ingenting i natt, så det er så som så med krefter og overskudd. Får inderlig håpe at jeg får sove godt i natten som ligger foran.

Da jeg kom ventet det fruktkurv fra en, flere ringte og ønsket meg velkommen og to stod utenfor porten og hadde med seg en stor kasse jordbær til meg. I dag har vi hatt gudstjeneste. Mange visste ikke at jeg hadde kommet, så det var mange overraskede fjes å se. Etter gudstjenesten fortalte jeg litt om tiden jeg har vært borte, hva flått er, og at det er fint å treffe alle igjen. Menigheten svarte med applaus og en flott blomsterbukett.

Så var det deilig kake som Rebekka hadde bakt siden jeg kom hjem igjen, og vi hadde deilig lunsj sammen. Det er godt å føle seg velkommen!

Hyggelig lunsj etter gudstjenesten. Rebekka er fotograf.

Hva er en flått? Jeg viser og forteller... Er det ikke utrolig hva en sånn liten skapning kan stelle i stand?

Tilbake til Japan!

Torsdag 22. mars setter jeg meg på flyet for å reise tilbake til Japan igjen.

Jeg gleder meg til å treffe gamle kjente og være i leiligheten min igjen. Jeg tror det skal bli godt å komme til Japan, komme hjem igjen. For det er der jeg har bodd de siste årene, og jeg har trivdes veldig godt hele tiden. Samtidig er det ikke tvil om at det er en del spenning knyttet til å reise tilbake.

For fremdeles merker jeg virkningene etter flåttinfeksjonen, og ingen kan si hvor lenge det vil vare. Men selv om jeg ikke er frisk enda er det godt å vite årsaken til at jeg ikke er helt i slag. Det gjør det lettere å forholde seg til når jeg ikke er i form.

I en periode fremover kommer jeg fortsatt til å være deltidssykemeldt, og bare ha avgrensede oppgaver. Jeg håper dette vil fungere godt, både for menigheten og meg.

Det har vært nesten rørende å se at så mange har vært innom siden her, selv om oppdateringene har vært sjeldne det siste halvåret. Fremover håper jeg det kommer litt mer regelmessige innslag fra livet i Japan.

Takk for bønn og omsorg i en vanskelig tid. Jeg trenger det fortsatt og håper dere vil være med meg også videre.

Input fra Japan, mens jeg er i Norge

Så lenge jeg er i Norge er det vanskelig å gi dere oppdaterte nyheter om det som skjer i Japan. Men jeg har kolleger som på en utmerket måte rapporterer fra livet i Japan. Dere ser linker til dem til høyre. Jeg vil spesielt fremheve Anna Magni Larsen sin blogg. Anna Magni arbeider i Yokkaichi menighet, ca to timer med tog fra meg. Hun har nå i fastetiden nye innlegg nesten hver dag. Ellers gir ettåringen på Tezukayama, Rebekka Gitlestad, artige og gode beskrivelser fra Tezukayama og ellers ting hun opplever i Japan.

Det har jo vært VM i Japan i disse dager, og fokus har heldigvis ikke bare vært på sporten. Spesielt Aftenposten TV synes jeg har vært gode til å ha litt fokus på VM-landet også. Så jeg anbefaler dere å ta en titt på "Dagens japaner"-innslag som finnes på Aftenposten TV sine sportssider.

Jeg har ikke sjekket hvor langt plommetreblomstringen har kommet i Japan, men det pleier vel være på denne tiden trærne får sine blomster. Så jeg avslutter med noen bilder jeg tok for tre-fire år siden i Tsukigase. Vakkert, ikke sant?