Et lite stykke Norge - i Japan!

Hvis du spør japanere hva de forbinder med Norge, vil "Saamon" og "Aurora", altså laks og nordlys være det det første de kommer på.

Etter kirken i dag drog jeg og noen fra Nankai menighet på sushibar. Det var rullebånds-sushi, en internasjonal sådan, med fisk fra mange forskjellige land. Flott dandert på små tallerkner blir de sendt rundt i restaranten på rullebåndet. Så er det bare å forsyne seg med det man synes ser godt ut.

Norsk laks var faktisk en av de mest profilerte i dag. Her var det Aurora-laks, laks med løk og majones, makrell, blekksprut, akkar og mange andre typer fisk jeg ikke vet navnet på. Det meste selvsagt rått.

Sushi er kanskje ikke min favoritt, men det er smakfullt og godt. Og det var faktisk jeg som foreslo at vi skulle dra på sushi-restaurant i dag! Japanerne jeg drar sammen med synes nok likevel jeg er litt feig som ikke smaker på alt mulig. Når bitene ser for klissete og rare ut, da bakker jeg ut. Jeg koser meg heller med det jeg vet jeg liker.

Norsk laks lekkert dandert. Og kjempegodt!

Kanskje noen som lurer på hva dette er?
Grønn te på bildet over. Miso-suppe med skjell under. Nydelig!

Og her er gjengen som var på tur:

Årsmøtetid

I slutten av januar er det alltid årsmøter i kirkene. I går hadde Nankai menighet sitt årsmøte. Det var de vanlige tingene, med årsrapporter, regnskap, budsjett og valg. Ingen store saker stod på sakskartet, men likevel ble det et møte som viste engasjement og kjærlighet for egen menighet.

Vi valgte også nytt menighetsråd, de kan dere se på bildet over. Disse fire får nå sammen med presten ansvaret for kirken det kommende året. Vær med å be for dem. I likhet med andre steder er det å sitte i menighetsrådet et frivillig verv som må kombineres med travle dager i hjemmet og på jobben.

Nankai menighet går en spennende tid i møte, tror jeg. Det er store muligheter for kirken i det området vi har kommet til, men vi trenger visdom til å finne ut hva vi skal gjøre og hva vi skal vente med.

Gode bøker

Jeg fikk mange gode bøker til jul. I det hele tatt liker jeg å lese. Så tenkte jeg at jeg kan jo dele noen av leseopplevelsene med dere. Derfor har jeg laget en ny blogg, www.godeboker.blogspot.com.

Her kan dere lese om bøker jeg eller andre har lest og som anbefales. Jeg er ikke så god til å referere andres tanker, men forhåpentligvis kan mine små anbefalinger få flere til å lese bøkene. Hvis noen av dere har bøker dere har lyst til å anbefale, kan dere skrive og sende til meg, obe@nms.no så legger jeg inn på bokbloggen.

Foreløpig ligger det ikke så mange bøker her. Men forhåpentligvis kommer det flere etter hvert. Bli med og del de gode leseopplevelsene!

Velkommen, Astrid!

På tirsdag hadde vi gleden av å ønske Astrid Harbo velkommen tilbake til Japan. Astrid er NMS' nye stedlige representant i Japan, og har 6 års erfaring som misjonær i Senboku på 90-tallet.

For å ønske henne velkommen arrangerte vi velkomstfest i Astrids nye leilighet i Osaka. Pizza, is, fellesskap og gode ord var hovedingrediensene i festen.

Det er godt å få nye medarbeidere til Japan, og jeg gleder meg til samarbeide med Astrid om alle utfordringene med å spre evangeliet i Japan.

Velkommen, Astrid!

Per Gunnar Paulsen (ettåring på Tezukayama) og jeg tok imot Astrid på flyplassen sammen med Ingrid Aske (Kawage) og Yukiko Idland (Kikyogaoka).

Radetzky marsj

I kveld har jeg vært på min første skikkelige øvelse i Hannan Brass Band. Da jeg var i ungdoms- og videregående skole spilte jeg fløyte i Mandal Guttekorps. Fløyta har fulgt meg hele tiden siden da, men det har mest vært som bagasje.

For et par måneder siden var det noen som fant ut at jeg spilte fløyte, og utfordret meg til å spille. Jeg prøvde, og det var kjempegøy. Lysten til å spille igjen ble tent, og jeg spurte om det fantes et korps eller noe jeg kunne bli med i. Og det var det. Jeg ble med på en "prøveøvelse" i desember, og i dag begynte jeg altså.

Radetzy marsj, Colonel bogey (som vi spilte i guttekorpset og som jeg fremdeles husket...!), Japans nasjonalsang og mange andre sanger var vi gjennom i dag. Vi begynte også på en ny sang, Celtic Child, som var kjempevanskelig. De andre spilte rett fra bladet. Utrolig. Jeg er ikke i nærheten av å kunne briljere med noe her.

Så nå er det øving på meg. Kanskje kan jeg komme opp på samme nivå jeg var for 17 år siden? Bildet er fra en tur med guttekorpset til England i 1991. Jeg gleder meg i hvert fall, og håper det blir bra å være med her!

Godt nytt år?

Det har alt gått en uke siden vi gikk inn i det nye året. Forsinket vil jeg ønske dere alle et riktig godt nytt år! Måtte 2009 gi dere mye. Av fred, glede, fellesskap, samtaler og alt annet godt.

Jul og nyttår har blitt behørig feiret, både på japansk og norsk. 2. nyttårsdag ble det fjelltur til Kongo-san, Osakas høyeste fjell 1125 m.o.h. Der var det snø, og nydelig å være. Er det ikke rart at bare noen snøfnugg kan få en nordmann til å glede seg?

Overgangen til det nye året har, etter det jeg har fått med meg, gått greit også her i Japan. Tradisjonen tro var det i stillhet, med dumpe drønn i tempelklokkene, det nye året ble møtt. Hva vil 2009 bringe?

Det er nok mange i Japan som er bekymret nå. For den globale finanskrisen preger situasjonen også i Japan ved inngangen til det nye året. Fra Canons fotofabrikker og Toyotas bilfabrikker har det kommet meldinger om oppsigelser av flere hundre ansatte. Toyota meldte også nettopp at de kommer til å stoppe produksjonen elleve dager i februar og mars for å møte lavere etterspørsel.

Det er ikke vanskelig å forstå at sånne ting gir ringvirkninger. Så en reportasje på TV om et sted de hadde lagt ned virksomheten. Naborestauranten er nå på konkursens rand, siden majoriteten av kundene var blitt sagt opp og hadde reist fra stedet.

Bensinprisene i Japan er, om ikke historisk lave, så er de ganske lave for tiden. Det er jo bra det. Men det fører også med seg at det blir økt konkurranse. Flere bensinstasjoner har kjempet over evne og gått over ende.

Det er ikke godt å vite hva man skal si om alle disse tingene. Det er lett å føle seg motløs og maktesløs. At det er mange som foreløpig ikke synes 2009 er noe nevneverdig godt år, er det i hvert fall ikke tvil om.

På søndag handler prekenteksten om Jesus som steg ned i Jordanelven og ble døpt av døperen Johannes. Jesus var fast bestemt på å gjennomføre det som forut var bestemt. Han ville gi menneskene fremtid og håp, koste hva det koste ville. Og han gjorde det. Han viste veien i vanskelige tider, og snakket om kjærlighet og nestekjærlighet.

Kanskje er det noen som får ekstra behov for vår hjelp dette året. Da er det viktig at budskapet om fremtid og håp ikke bare blir hule og tomme ord, men at ordene og budskapet blir omsatt i handling. -Elsk hverandre, sa Jesus. Gjør vi det, ja, først da kan det bli et godt nytt år.

God jul!

Da er julefeiringen i Nankai kirke over for denne gang. I dag har vi hatt ca 50 mennesker inne i kirken i løpet av dagen. Kl 15 hadde vi invitert barna til å komme på barnejulefest. I tillegg til julebudskapet stod masse leker og snop på programmet. Det kom 15 barn, og det er vi veldig glade og fornøyde for. Stor stemning og mye moro for store og små!


På kvelden var det lysmesse. Jeg hadde laget en liten stjerneformet greie til å sette lysene på. Alle tente et telys hver. Det ble kjempefint! Og så hadde Rumiko, Rie og meg øvd inn et par sanger som vi fremførte. Tror vi var ca 25 på kvelden. Etterpå var det kaffe, te og kaker til alle.

På søndag hadde menigheten julegudstjenesten. Etterpå var det flott lunsj. Alle hadde med seg litt hver. Jeg hadde laget kjøttkaker, noen hadde med spagetti, noen salat, kyllingbiter, etc. Kjempegodt!

Jula har vært fin, synes jeg, i Nankai. Den første jula i den nye kirken ble bra for alle, tror jeg.

Og det har kommet veldig mange som vi ikke ser i kirken ellers. Mange barn, noen ungdommer og en del eldre. Håper virkelig at møtet med kirken i jula kan gi mersmak, så de kommer tilbake også etter jul.

Da vil jeg ønske dere alle en riktig god jul med dette bildet av fronten i Nankai kirke.

Til Norge 40 år etter ankomst

I dag har jeg vært på flyplassen og tatt farvel med Åshild Bjørkum Furukawa og hennes mann, Junji. For mer enn 40 år siden, i 1968, kom Åshild første gang til Japan.

Den gangen hadde hun en lang reise for å komme hit. Først tog til Moskva. Så var det et par dagers venting der før hun tok fly videre til Vladivostok. Vel fremme i Vladivostok gikk veien videre til Nahodka. Denne etappen gikk med tog. Fra Nahodka ble det båt til Yokohama før toget tok henne den siste strekningen til Kobe. 5-6 dager tok den begivenhetsrike ferden fra Norge til Japan.

Åshild har arbeidet for misjonen i Japan mer eller mindre hele tiden siden da. Jeg har hatt gleden av å arbeide sammen med Åshild i flere år på Tezukayama. Hun har lært meg mye om Japan og misjon i dette landet. Det har vært spennende og lærerikt å jobbe sammen med en så erfaren misjonær.

På flyplassen kom det folk fra mange menigheter for å ta farvel. Avskjed er aldri hyggelig, men i dag var det like mye takknemlighet over 40 års trofasthet. Etter så lang tjeneste må det være lov å avslutte.

Men jeg kommer til å savne Åshild og Junji.

Adventssamling i misjonen

På tirsdag hadde jeg alle misjonærene i NMS og Frikirken på besøk i Nankai. Først var det nattverdsgudstjeneste i kirken. Deretter dro vi hjem til meg for middag. På menyen stod Toros jegergryte, riskrem m/rød saus og julebakst. Et realt norsk måltid, med andre ord.

På samlingen tok vi også avskjed med Åshild Bjørkum Furukawa, som snart trer inn i pensjonistenes rekker etter 40 år i Japan. Hun reiser på mandag til Norge sammen med sin mann Junji.

Vi tok også farvel med Ruth Kari og Knut Ola Topland, som skal til Norge på midlertidig opphold. Det er meningen de skal være tilbake hit i august igjen. Godt noen kommer tilbake!

Så er vi igjen klare for julefeiring. Her i Nankai begynner vi med julegudstjeneste og påfølgende lunsj på søndag. Lille julaften blir det først julefest for barna om dagen. På kvelden inviterer vi til lysmesse.

Julaften skal jeg tilbake til Tezukayama og feire julen i kirken sammen med gode venner der.

Rydd vei for Herren!

Da er prekenforberedelsene for morgendagens gudstjeneste så godt som ferdige. Teksten er fra Joh 1 om døperen Johannes. Han roper i ødemarken: "Rydd vei for Herren!"

Nankai menighet har jo nylig flyttet inn i ny kirke på nytt sted. Morgendagens tekst utfordrer oss til å reflektere over stedet vi har kommet til. På hvilken måte kan vi rydde vei for Herren i bydelen vår, i våre hjem og i våre hjerter?

Vi skal også lese en tekst fra Jesaja 61, om gledesbudskap for fattige, legedom, frigjøring og et nådens år fra Herren. Adventstidens budskap inneholder mye godt, og jeg gleder meg til å dele det med menigheten i morgen.

Jul i Japan

Det er julestemning overalt i Japan for tiden. Fra butikkene ljomer julesangene, det blinker i glitrende lys og de kjente, kjære røde julestjernene smiler mot folk overalt.

Også i byggefeltene merker vi at det er jul. Folk pynter husene både inni og utenfor med juletre, julestjerner, nisser, blinkende lys og bevegelige mekaniske reinsdyr. Det fins julepynt i alle variasjoner

I år så jeg den første julegrana ble tent helt i begynnelsen av november i et av de store kjøpesentrene. Det er visst ikke bare i Norge at julestemning øker omsetningen. Jo tidligere i gang, jo mer salg...

Juletradisjonene er ikke like dype som i Norge, men det finnes noen. For eksempel spiser mange bløtkake med jordbær på. DET er julekake det. Og til middag? Da er det kyllingbiter fra den amerikanske Fast-food-kjeden Kentucky Fried Chicken som gjelder. Julestemning varierer jammen fra land til land.

Ja, jula er absolutt til stede i Japan. Hadde det bare vært større kunnskap om hvorfor vi feirer jul, at Jesus er hovedpersonen. Jeg håper tjenesten min her i Nankai kan bidra til å skape en feiring av julen som er mer forankret i Kristus enn i markeskreftene, at Jesu kan bli sentrum av julefeiringen i Japan.

Når jula starter så tidlig er det naturlig at den ikke varer så lenge som i Norge. De fleste japanerne rydder bort lysene og juletrærne 25. eller 26. desember. For da er det tid for storrengjøring før nyttårsfeiringen begynner.

Nyttårsfeiringen er den store høytiden her i Japan. Det er en familiehøytid mye mer enn jul, og samfunnet stopper nesten opp de første dagene i januar. Da brer en god stillhet seg over landet, og endelig kan også travle japanere hvile.

Christmas Praise

I dag har vi hatt den første julesamlingen i Nankai kirke. Christmas Praise ble en samling fylt av sang. Kaori Kurisaki (bildet over) holdt en flott minikonsert med både egenkomponerte sanger og julesanger. Det var masse allsang og den runget virkelig i det flotte kirkereommet.

Leo Tolstojs "Skomakeren" ble lest opp med bilder som illustrasjon og jeg hadde en andakt over temaet "hva er jul?" Det er det nemlig ikke opplagt at alle vet her i Japan.

Christmas Praise er en av samlingene vi har hatt litt utadrettet reklame for. Til sammen ble vi 24 deltakere, hvorav flere ikke hørte til menigheten. Vi ønsker å vise lokalmiljøet den nye kirken Hakotsukuri har fått, så det er bra at nye finner veien.

21. desember er det duket for årets julegudstjeneste. To dager senere er det julesamling for barna på ettermiddagen og lysmesse om kvelden. Spesielt de to siste er arrangement vi håper at mange nye vil finne veien til. Vær gjerne med å be for disse samlingene. Julen er en tid da mange går i kirken. Måtte det bli fullt i Nankai kirke denne julen!

Vakker høst i Japan!

Høsten i år har vært særdeles vakker. Jeg har hatt muligheten til å reise litt rundt for å se på høstbladene som kommer i alle slags farger. Fargene har vært sterke og nydelige å se på.

Se noen av bildene mine her.

Hvor mye koster en hane i Kamerun?

Dette er bare noe av det du kan finne ut av når du deltar i NMS' adventskalender på nett. Gjennom hele adventstiden vil du få spørsmål om forskjellige ting i NMS' verdensvide arbeid. Svarene finner du ved å følge linken i dagens oppgave.

Svar på dagens spørsmål finner du i den veldig fornøyelig historien Jan Erik Askjer i Kamerun skriver på bloggen sin.

Og det er fine premier. Hver dag trekkes det ut en dagsvinner, som kan vinne blant annet håndlagede biler, NMS’ miljønett, matbokser, drikkeflasker og krus. På julaften kan du vinne en håndskåret julekrybbe i tre laget på Madagaskar. Ved adventstidens slutt trekkes det en vinner av en i-pod.

Bli med på adventskalenderen, du også!

Gode refleksjoner i Osaka

På fredag traff jeg alle som er ansatt i kirken i Osaka. Det er regionale arbeidermøter et par ganger i halvåret. Denne gangen skulle vi markere at det var siste møtet for Åshild Bjørkum Furukawa. Hun avslutter tjenesten i Japan etter 40 år i landet.

Denne gangen skulle vi egentlig hatt workshop med undervisning fra Norge, men på grunn av sykdom måtte dette gå ut. Vi prøvde imidlertid ut et analyseopplegg, SWOT-analysen, som vi skulle hatt på workshopen.

Hensikten med denne er å prøve å finne litt mer ut om hva slags muligheter og hindringer som påvirker måloppnåelse. Vi reflekterte over hva som påvirker arbeidet med å få spredd evangeliet ut til flere i Osaka.

Det ble en fin samtale etter refleksjonene den enkelte hadde om sin menighet. Ut fra engasjementet tror jeg flere satte pris på å få en slik anledning til å reflektere over egen menighets situasjon. La oss be om at denne måten å arbeide på også kan slå rot i den enkelte menighet.

Dåp på Tezukayama!

Søndag var jeg tilbake på Tezukayama igjen. Det var så godt å treffe alle igjen, få høre nytt fra hver enkelt, og simpelthen være på gudstjeneste på Tezukayama igjen.

Men det aller mest gledelige var at det var to dåp denne søndagen. Jeg kjente en av dem som ble døpt, og det var kjempeflott å høre ham bekjenne troen på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Så bøyde han hodet og ble døpt. I voksen alder et Guds barn!

Pastor Sueoka forrettet dåp og nattverd, mens misjonær Åshild Furukawa hadde preken om å være Guds barn. Både Åshild og Sueoka-sensei har jeg arbeidet mye sammen med før, og det var godt å oppleve dem "in action" igjen.

Etter gudstjenesten var det lunsj med deilig japansk curry og mandelkake til kaffen. Jeg fikk ha en liten hilsen til menigheten og de to som var blitt døpt, og det var godt sosialt fellesskap.

Det var godt å være tilbake på Tezukayama og treffe alle der igjen. Selv om jeg nå bor i Hannan og hører mest til i Nankai menighet merker jeg at Tezukayama fremdeles er viktig for meg. Jeg gleder meg til på avstand å følge med i utviklingen i menigheten i storbyen, mens jeg skal gjøre alt jeg klarer for at vi skal oppleve festgudstjeneste med dåp også i Nankai kirke.

Åtte på bønnemøte

I kveld har jeg vært med på bønnemøte i Nankai kirke. Bønnemøtet var det første i kirken på halvannet år, og totalt åtte personer kom. Et kjempehøyt tall, når man tenker på at vi til vanlig er 15-16 på gudstjenestene. Det var tydelig at dette var noe som hadde vært savnet.

Som dere vet har jeg famlet litt i forhold til hva slags oppgaver jeg skal ha, min posisjon i forhold til Nankai menighet og hva som er hensiktsmessig å gjøre. Bønnetjeneste har hele tiden vært vesentlig, men det har vært vanskelig å vite hvordan jeg skulle gripe dette fatt i forhold til menigheten. Derfor foreslo jeg på søndagens menighetsrådsmøte at jeg ønsket å starte ukentlige bønnemøter, og det ble altså svært godt mottatt.

Før vi kan gjøre noe utadrettet arbeid er det viktig å grunnfeste det interne arbeidet. At det møtte opp så mange i kveld var derfor veldig gledelig. Bønnemøtet var ikke annonsert, så det er ganske utrolig at det kom så mange.

I går hadde pastor Sowa katekismeundervisning. Da var vi ti personer, så det er tydelig at lysten til og behovet for å lære og ha fellesskap er stor.

Vi var mange på møtene denne uka. Så får vi se hvor mange vi blir neste uke. Egentlig er ikke antall fremmøtte så veldig viktig. Viktigere er det at vi har kommet i gang med bønnefellesskap. At vi sammen søker Gud.

Jeg håper dette kan være et fellesskap som strekker seg over land og kontinent. Vær derfor med å be for Nankai menighet. Om at vi må vokse som et kristent fellesskap, bli styrket i troen og få vite veien vi skal gå når vi skal ut i nabolaget.

Spennende og utfordrende i Mali

Da har jeg altså vært i Afrika for første gang. Det var paddeflatt, gulbrun sand, trærne grønnere enn jeg trodde, god mat, gjestfrihet og utrolig vakker natur. Turen til Mali var intens, spennende og utfordrende.

Ta en titt på bildene!

Hensikten med besøket i Mali var å delta på kurset som ble arrangert av NMS' program for evangelisering og menighetsbygging. Hovedtema var teologisk undervisning, på alle nivå, fra katekisme- til høyskoleundervisning. Hvordan underviser vi, og hva er det vi lærer bort? På hvilken måte lar vi egen kultur påvirke metoder og innhold? Rektor ved Pratisk Teologisk seminar ved Misjonshøgskolen, Hans Austnaberg, underviste og satte i gang viktige refleksjoner.

Programleder i NMS, Svein Ragnvald Tjora, hadde svært utfordrende foredrag om kirken i den postmoderne tid og om kontekstualiseringsproblematikken. Kirkene vokser i Afrika og Asia, mens den stagnerer i Europa. Hvordan forholder vi oss til samfunn i endring? Hva får denne kunnskapen å si for hvordan vi arbeider i misjonen? For min del; på hvilken måte tar Kinki-kirken og Nankai kirke endringer i tiden alvorlig? Hva kan og bør vi gjøre?

Kurset samlet 15 NMS-misjonærer fra Madagaskar, Kamerun, Etiopia, Mali, Brasil, Thailand og Japan.

I tillegg til møtet med Afrika og undervisningen var noe av det viktigste for meg samtalene med kollegene fra hele kloden. Hva strever kirken i Madagaskar med? Hvordan arbeider kirken i Thailand for å utruste lekfolk? Hva rører seg i kirken Brasil? Så godt som alle pauser ble brukt til erfaringsdeling og kontaktbygging.

Vi kom alle fra til dels svært ulike virkeligheter. Vi fikk dele både gleder, sorger og utfordringer. Mange av sakene var overraskende like. Hvordan vi forholder oss til dem må imidlertid gjøres forskjellig fra land til land. Men refleksjonene i fellesskap hjelper oss forhåpentligvis videre, slik at stadig flere kan få møte og ta imot Jesus som sin Frelser.

Til Afrika

I dag setter jeg meg på flyet igjen. Jeg skal til Mali i Afrika for å delta på en konferanse innenfor "budskapsprogammet" til NMS.

Tema er teologisk undervisning og trosopplæring. På hvilken måte blir kommende prester utdannet i andre land? Hva slags trosopplæring gjøres utenfor Japan? Dette er vesentlige momenter for meg når jeg deltar på denne konferansen.

Det er første gang for meg i Afrika. Jeg er spent på hvordan det kommer til å bli, men gleder meg til å møte kolleger fra hele kloden og å lære litt om en kultur jeg ikke kjenner til i det hele tatt.

Julen nærmer seg

I går hadde jeg besøk av Rumiko Ishida og Rie Tanaka for å planlegge det første julearrangementet vi skal ha i Nankai kirke. Kirken ble jo bygd i vår, derfor er det første jul i nytt bygg for menigheten.

Det er mulig å ikke legge merke til at julen nærmer seg i Japan. På kjøpesentrene har vi allerede juletrær og julemusikk som strømmer ut av høyttalerne. Julen er en kjent høytid, selv om ikke alle helt vet hva som skjedde da. Av denne grunn er det også en god mulighet for kirken til å fortelle hva kirken faktisk er og hva julen egentlig handler om.

7. desember skal vi ha "Christmas praise" i Nankai kirke. Da får vi besøk av Kaori Kurisaki, som skal synge for oss, og vi skal ha et realt førjulsmøte. Vi håper å skape en samling som fokuserer på hva julen egentlig er, som er stemningsfylt, og som gjør at folk får lyst til å komme tilbake til jul for å feire jul med ekte innhold.

Dette er en god anledning for å treffe folk i nabolaget som vi enda ikke har kontakt med. Det kan også være en god anledning for folk som ikke har kommet til kirken på en stund å komme igjen. Vær derfor gjerne med å be for denne samlingen, om at forberedelsene må bli gode og at folk kommer.