Basarforberedelsene har begynt

Årets basar på Tezukayama går av stabelen søndag 22. oktober. Også i år blir det meste gjort på tradisjonelt vis.

Vi åpner dørene kl 10:30. I hagen selger vi brukte ting vi har fått fra kirkens folk, de som deltar i engelskklassene og kirkens naboer. Inne i kirkesalen er det kafeteria og utsalg av brød, kaker og håndarbeid. Kvinneforeningen baker kaker, jeg baker brød og det meste av håndarbeidet kommer fra Norge. I fjor bakte jeg 30 brød + noen kaker, og det blir vel noe av det samme i år.

Midt på dagen skal vi ha Gospel Time. Det vil si en kort samling med en liten andakt, litt allsang og forhåpentligvis en opptreden av en eller annen slag. Gospel Time er vel den samlingen som har flest folk til stede i løpet av året, så jeg regner det for en veldig viktig samling. Her har vi en god mulighet til å forkynne evangeliet for mennesker som ikke har hørt om Jesus før.

Dagen avsluttes i halv tre-tiden med rydding og pengetelling. Og så er det et lite avslutningsselskap med kake for alle som har stått på hele dagen.

Nå har forberedelsene startet. Jeg håper vi kan få til en dag der det ikke bare blir gode inntekter til kirken, men også en dag der menighetens folk kan komme nærmere hverandre og at nye kan få møte Jesus.

Shinzo Abe ny statsminister i Japan

Shinzo Abe (52) ble i dag valgt til ny statsminister i Japan. Abe er sønn av en tidligere utenriksminister, og det er dermed en statsminister med politikerblod i årene som nå tar fatt på sin gjerning som Japans leder.

Abe er historiens yngste statsminister i Japan, og den første som er født etter 2. verdenskrig. I sin politiske karriere hittil har Abe utmerket seg i sitt engasjement for å få bortførte japanere hjem fra Nord-Korea. Han var stabssjef i Junichiro Koizumi sin siste regjering.

Forholdet til andre asiatiske stater (Kina og Sør-Korea) blir ofte trukket frem som en svært viktig oppgave for den nye statsministeren å gripe fatt i. En revisjon av grunnloven ser ut til å bli en viktig sak fremover. Og da særlig paragraf 9, som omhandler Japans stilling som et land med bare selvforsvarsavdelinger, men uten regulære militære avdelinger. Abe har uttrykt ønske om å styrke militæret. Revisjon av undervisningslover ser også ut til å bli viktige saker å gripe fatt i for den nye statsministeren.

Som misjonær verken skal eller vil jeg uttale meg om Japans indre anliggender. Vår oppgave er å be for landets ledelse og befolkningen for øvrig. Det håper jeg dere som leser her også vil være med på.

Mygg stjal oppmerksomheten

Det er ganske mye som kan stjele oppmerksomheten. I gårsdagens gudstjeneste var det en mygg...

Da var det en liten ensom mygg som fløy rundt og terroriserte flere av de fremmøtte. Myggstikk er ikke populært her heller, og mange gjorde stor innsats for å ta livet av myggen. Uten å lykkes.

En annen ting som ødela litt var mine skrivefeil. I Tezukayama menighet, som i de fleste japanske menigheter, har vi et ukeprogram for kirken, der det blant annet står opplegg for dagens gudstjeneste. Som regel er jo rekkefølge og slikt ganske lik fra søndag til søndag, derfor bruker jeg ofte forrige ukes program på dataen som utgangspunkt for kommende uke. Bibeltekster, salmenummer og tema blir skiftet ut, mens resten står som det var.

Forrige søndag hadde vi imidlertid en litt annerledes gudstjeneste enn vanlig, siden det var "respekt for de eldre- dag". Dette glemte jeg da jeg lagde nytt program for i går. Derfor stod det også denne søndagen oppført bønn for de eldre, jeg glemte å sette inn nattverd, etc. Å rette opp feilene for gudstjenestelederen tok mye av oppmerksomheten min på gudstjenesten i går.

I tillegg til Sueoka-sensei sin preken, var sangen et absolutt høydepunkt i går. Som jeg har skrevet før er Henrik Guii-Larsen på Tezukayama for tiden. Han gjorde en strålende innsats ved pianoet i går. Med flott tonefølge løftet sangen seg til nye høyder. Selv om vi bare var 16 til stede på gudstjenesten var det sterk og god sang til godt tonefølge. Takk skal du ha, Henrik!

Neste uke lover jeg bedre innsats for et korrekt program, jeg håper myggen holder seg unna, og mest av alt håper jeg lovsangen vil lyde like sterkt og godt!

Respekt for de eldre

Gårsdagen var i Japan "respekt for de eldre"-dagen. Det vil si de som er over 70 år. Dagen er offentlig fridag, og er nok ment til å brukes til å besøke sine eldre slektninger. Kirken markerer også denne dagen.

På Tezukayama hadde vi i gudstjenesten på søndag utdeling av blomster til den ene over 70 som var til stede, samt at vi ba for de eldre i kirken og samfunnet for øvrig. Tezukayama kirke er, i motsetning til de fleste andre kirker, en ganske "ung" kirke. Bare 4 personer med tilknytning til kirken er over 70.

Jeg følte meg priviligert og glad som fikk anledning til å gå med blomsterhilsen til 2 av de som ikke kom til gudstjenesten. De så ut som spørsmålstegn da jeg stod på døren med blomstene, men gleden lyste også opp i ansiktene deres.

Det er sikkert litt ulikt hvordan folk føler å bli vist oppmerksomhet pga. alderen. Når man blir regnet med i gruppen "de eldre", så kan nok noen føle seg litt gamle. For min del er jeg glad for denne dagen. Fordi denne dagen gir meg anledning til å uttrykke både respekt for mennesker med mer livsvisdom enn jeg, og glede over å få være en del av deres fellesskap.

Tyfonen kom ikke hit

Jeg meldte med, en viss bekymring, om tyfon nr. 13 som var på vei mot oss. Nå er den langt ute i Japanhavet, og kom aldri hit til oss. I morgentimene i dag var det riktignok frisk bris, noe som er ganske sjeldent her, men noen tyfon var det i hvert fall ikke. Heldigvis.

Nok en gang har jeg fått bekreftet pappas visdomsord om at bekymringer tatt på forskudd bare blir doble, hvis de slår til. Så nå får jeg prøve å la være å bekymre meg for tyfon nr. 14, som nå har oppstått langt ute i Stillehavet. Inntil videre nyter jeg den deilige brisen som har kommet i kjølvannet av nr 13.

Tyfon nr 13 i anmarsj

En av de mindre behagelige sidene ved å bo i Japan er alle naturfenomenene som oppstår her. Det mest skumle er jordskjelv, synes jeg. At et fly kan falle ned, eller at en båt kan synke er naturlig. Men når selv landjorden du står på er usikker, blir jeg skeptisk. Det finnes neppe noe som er så utrygt som en jordoverflate som beveger seg.

Nå har vi en tyfon som nærmer seg Japan. En tyfon er det samme som "hurricane" i Amerika. Det er enorme krefter i sving, og ofte bringer tyfonen både store nedbørsmengder og svært sterk vind. Tyfonen som nærmer seg nå heter Shanshan og er den 13. tyfonen i 2006. For øyeblikket ligger den utenfor Taiwan, og er ventet til Japan lørdag kveld.

Søndag kommer den over Osaka. Det ser nå ut til at vi kommer til å bli liggende i ytterkanten av tyfonens sentrum, og vi kan vel derfor forvente å merke den ganske godt. På bildet over kan dere se tyfonens forventede gang fra i dag og dagene fremover. Vil dere vite mer, så ta en titt på Yahoo sine tyfonsider.

Jeg er veldig opptatt av tyfonene og jordskjelvene, og er faktisk konstant ganske opptatt med disse fenomenene. -Hva kommer til å skje, tenker jeg. Japanere flest ser imidlertid ut til å ha et mye mer avslappet forhold til dette. -Hvis tyfonen kommer hit får vi ta ting som de kommer da, sa en jeg snakket med i kirken i dag.

Jeg lar meg imidlertid ikke lure. I morgen skal alt utenfor kirken som kan blåse bort settes på forsvarlige steder. Bedre føre var enn etter snar...

Aktiviteter etterlyses til Kids English!

I dag har vi hatt nok en time med engelsk undervisning for barna i Kids English. Vi prøvde å lære dem å spørre folk om de har kjæledyr. Do you have any pets? Og svar; Yes, I have a turtle, goldfish, hamster, etc. Det var overraskende vanskelig å lære dem dette, men etter hvert sank ordene og setningene inn.

Å undervise engelsk for barn i aldersgruppen 3 til 7 år er en ganske stor utfordring. I hvert fall når en hverken er engelsk- eller førskolelærer. Man skal prøve å lære dem noe, samtidig som det skal være morsomt og de skal ikke sitte bom stille hele tiden.

Derfor har vi alltid en lek i løpet av timen. Den bør helst være morsom, og også ha et visst pedagogisk snitt, sånn at ungene ikke bare leker, men faktisk lærer noe gjennom leken også. I dag prøvde vi å leke en kortlek med ball og spørsmål for å lære dem det vi hadde undervist. Vanskelig å forklare hvordan vi gjorde det, men det ble faktisk vellykket!

Dette er likevel en av de største utfordringene med Kids English. Det er vanskelig å finne på nye, morsomme og pedagogiske leker hver uke. Så herved er utfordringen gitt; Har du noen gode forslag til leker eller aktiviteter vi kan bruke, så tar jeg imot med stor takk.

Kids English er for øvrig et av ukens absolutte høydepunkter. Barna er impulsive, sier akkurat det de mener, og blir faktisk litt bedre i engelsk også etter hvert. Det jeg gleder meg mest over er imidlertid den utrolige spenningen mange av ungene viser når de hører fortalt fra barnebibelen. Barna har i tillegg til å bli kjent med et nytt språk også blitt kjent med Jesus.

En del av menighetsbyggingen

Folk er ofte ganske raske med å reise hjem når gudstjenesten er slutt på Tezukayama. Mann og barn venter på lunsj, gjøremål venter, skal på jobb etc. Dette er det veldig viktig å ha både forståelse og respekt for. Troen på og tilbedelsen av den hellige og treenige Gud er det avgjørende i kirken.

En viktig faktor i en menighets liv er imidlertid også det sosiale, at folk kjenner hverandre. Derfor var det veldig gledelig at mer enn halvparten av kirkegjengerne i dag tok seg god tid til å prate etter gudstjenesten. Det formelig sydet av liv over de mange samtalene som fant sted!Det å bygge menighet handler også om å bygge relasjoner.

Noen med et godt initiativ fant ut at det ville være hyggelig med felles lunsj. 8 ble med, halvparten av dagens kirkegjenere. Vi dro til en sushi-restaurant i nærheten og hadde det aldeles nydelig. Maten smakte godt og praten gikk livlig rundt bordet. Det er lenge siden jeg har kost meg så mye på restaurant. Jeg lar bildene tale for seg.

Da er vi i gang igjen!

Da er første "skikkelige" uke med aktiviteter her i Tezukayama kirke over. Det har vært en uke preget av "lenge siden sist" hilsener og "godt å se deg igjen"-følelser. Nå var det nesten tre måneder siden sist sist vi møttes. Det var godt å se at folk kommer tilbake, og moro å oppleve at også nye slutter seg til.

Kirken på Tezukayama har i det siste opplevd sviktende oppslutning på gudstjenestene. Nå er vi vanligvis rett under 20 på gudstjenestene. Det er lett å bli mismodig når tallene går nedover, men hvis vi teller alle som er innom kirken en eller annen gang i løpet av uken på et programtilbud, kommer det bortimot 90 mennesker her hver uke. Alle disse hører i en eller annen form evangeliet forkynt. Så selv om vi er få, kan vi også si at vi er mange!

Kids English
Barneengelsken startet på torsdag med 7 barn som faktisk husket mesteparten av det vi hadde øvd og terpet på i fjor. De klarte brasene godt og hilste på Rebekka ettåring svært så høflig. I begynnelsen litt skeptiske til en ny lærer, men etter hvert på bølgelengde. Jeg tror det kommer til å bli et flott semester her igjen!

Kids Club
Lørdag var det endelig tid for barneklubben Kids Club igjen. Rebekka og jeg hadde forberedt oss godt på to nye sanger vi ville lære dem. Ingen av oss kan spille piano eller gitar, så det er litt vanskelig med akkompagnement. Derfor har vi gått til innkjøp en karaokeversjon med barnesanger. Det ble full klaff! Barna sang av full hals med CD som komp og koste seg virkelig.

Etter andakten lagde vi snurr-opp-båter. Kjempemoro å lære barna noe de sannsynligvis aldri har gjort før. Spikring og saging er ikke et japanske barn driver mest med, tror jeg. Jeg må nok innrømme at jeg faller i samme kategori selv, men jeg klarte meg i hvert fall godt nok til å hjelpe barna med det de ikke klarte selv.

Tezukayama Gospel
Gospelgruppen startet i går sitt femte år. Dirigent for to år siden, Henrik Guii-Larsen er for tiden på besøk her på Tezukayama, og det var moro å øve sanger med ham igjen. Et godt gjensyn for alle! Deltakerne i gospelen er færre nå enn da, vi var 8 på første øvelse, men det svingte godt likevel. La oss håpe at vi blir mange nok etter hvert, så folk kan føle at de er med i et stort kor!

Avkjøling

Med en gradestokk som stadig er i nærheten av 35 grader er det nødvendig å finne seg måter å kjøle seg ned på. Hva er da mer naturlig enn å ta seg en dukkert?

Sannsynligvis ingenting, bortsett fra at det er nødvendig med et sted å bade. Fra Tezukayama ligger den nærmeste stranden omtrent en times kjøring borte. Akkurat nå tror jeg faktisk at vannet i sjøen nesten er for varmt, for det å bade blir ikke forfriskende, når temperaturen i vannet er godt over 25 grader.

I dag ble Rebekka ettåring, Henrik Guii-Larsen, som er på besøk her og jeg med Straumes på en langtur for å bade. Til Misato, som ligger i Wakayama fylke, ca. to timers kjøring herfra.

Og vi fant et helt nydelig badested med en kulp i elven der. Med 23-24 grader i vannet, sol fra strålende himmel og en elv som rant i strie strømmer hadde vi en helt fantastisk dag.