Et lite stykke Norge - i Japan!

Hvis du spør japanere hva de forbinder med Norge, vil "Saamon" og "Aurora", altså laks og nordlys være det det første de kommer på.

Etter kirken i dag drog jeg og noen fra Nankai menighet på sushibar. Det var rullebånds-sushi, en internasjonal sådan, med fisk fra mange forskjellige land. Flott dandert på små tallerkner blir de sendt rundt i restaranten på rullebåndet. Så er det bare å forsyne seg med det man synes ser godt ut.

Norsk laks var faktisk en av de mest profilerte i dag. Her var det Aurora-laks, laks med løk og majones, makrell, blekksprut, akkar og mange andre typer fisk jeg ikke vet navnet på. Det meste selvsagt rått.

Sushi er kanskje ikke min favoritt, men det er smakfullt og godt. Og det var faktisk jeg som foreslo at vi skulle dra på sushi-restaurant i dag! Japanerne jeg drar sammen med synes nok likevel jeg er litt feig som ikke smaker på alt mulig. Når bitene ser for klissete og rare ut, da bakker jeg ut. Jeg koser meg heller med det jeg vet jeg liker.

Norsk laks lekkert dandert. Og kjempegodt!

Kanskje noen som lurer på hva dette er?
Grønn te på bildet over. Miso-suppe med skjell under. Nydelig!

Og her er gjengen som var på tur:

Årsmøtetid

I slutten av januar er det alltid årsmøter i kirkene. I går hadde Nankai menighet sitt årsmøte. Det var de vanlige tingene, med årsrapporter, regnskap, budsjett og valg. Ingen store saker stod på sakskartet, men likevel ble det et møte som viste engasjement og kjærlighet for egen menighet.

Vi valgte også nytt menighetsråd, de kan dere se på bildet over. Disse fire får nå sammen med presten ansvaret for kirken det kommende året. Vær med å be for dem. I likhet med andre steder er det å sitte i menighetsrådet et frivillig verv som må kombineres med travle dager i hjemmet og på jobben.

Nankai menighet går en spennende tid i møte, tror jeg. Det er store muligheter for kirken i det området vi har kommet til, men vi trenger visdom til å finne ut hva vi skal gjøre og hva vi skal vente med.

Gode bøker

Jeg fikk mange gode bøker til jul. I det hele tatt liker jeg å lese. Så tenkte jeg at jeg kan jo dele noen av leseopplevelsene med dere. Derfor har jeg laget en ny blogg, www.godeboker.blogspot.com.

Her kan dere lese om bøker jeg eller andre har lest og som anbefales. Jeg er ikke så god til å referere andres tanker, men forhåpentligvis kan mine små anbefalinger få flere til å lese bøkene. Hvis noen av dere har bøker dere har lyst til å anbefale, kan dere skrive og sende til meg, obe@nms.no så legger jeg inn på bokbloggen.

Foreløpig ligger det ikke så mange bøker her. Men forhåpentligvis kommer det flere etter hvert. Bli med og del de gode leseopplevelsene!

Velkommen, Astrid!

På tirsdag hadde vi gleden av å ønske Astrid Harbo velkommen tilbake til Japan. Astrid er NMS' nye stedlige representant i Japan, og har 6 års erfaring som misjonær i Senboku på 90-tallet.

For å ønske henne velkommen arrangerte vi velkomstfest i Astrids nye leilighet i Osaka. Pizza, is, fellesskap og gode ord var hovedingrediensene i festen.

Det er godt å få nye medarbeidere til Japan, og jeg gleder meg til samarbeide med Astrid om alle utfordringene med å spre evangeliet i Japan.

Velkommen, Astrid!

Per Gunnar Paulsen (ettåring på Tezukayama) og jeg tok imot Astrid på flyplassen sammen med Ingrid Aske (Kawage) og Yukiko Idland (Kikyogaoka).

Radetzky marsj

I kveld har jeg vært på min første skikkelige øvelse i Hannan Brass Band. Da jeg var i ungdoms- og videregående skole spilte jeg fløyte i Mandal Guttekorps. Fløyta har fulgt meg hele tiden siden da, men det har mest vært som bagasje.

For et par måneder siden var det noen som fant ut at jeg spilte fløyte, og utfordret meg til å spille. Jeg prøvde, og det var kjempegøy. Lysten til å spille igjen ble tent, og jeg spurte om det fantes et korps eller noe jeg kunne bli med i. Og det var det. Jeg ble med på en "prøveøvelse" i desember, og i dag begynte jeg altså.

Radetzy marsj, Colonel bogey (som vi spilte i guttekorpset og som jeg fremdeles husket...!), Japans nasjonalsang og mange andre sanger var vi gjennom i dag. Vi begynte også på en ny sang, Celtic Child, som var kjempevanskelig. De andre spilte rett fra bladet. Utrolig. Jeg er ikke i nærheten av å kunne briljere med noe her.

Så nå er det øving på meg. Kanskje kan jeg komme opp på samme nivå jeg var for 17 år siden? Bildet er fra en tur med guttekorpset til England i 1991. Jeg gleder meg i hvert fall, og håper det blir bra å være med her!

Godt nytt år?

Det har alt gått en uke siden vi gikk inn i det nye året. Forsinket vil jeg ønske dere alle et riktig godt nytt år! Måtte 2009 gi dere mye. Av fred, glede, fellesskap, samtaler og alt annet godt.

Jul og nyttår har blitt behørig feiret, både på japansk og norsk. 2. nyttårsdag ble det fjelltur til Kongo-san, Osakas høyeste fjell 1125 m.o.h. Der var det snø, og nydelig å være. Er det ikke rart at bare noen snøfnugg kan få en nordmann til å glede seg?

Overgangen til det nye året har, etter det jeg har fått med meg, gått greit også her i Japan. Tradisjonen tro var det i stillhet, med dumpe drønn i tempelklokkene, det nye året ble møtt. Hva vil 2009 bringe?

Det er nok mange i Japan som er bekymret nå. For den globale finanskrisen preger situasjonen også i Japan ved inngangen til det nye året. Fra Canons fotofabrikker og Toyotas bilfabrikker har det kommet meldinger om oppsigelser av flere hundre ansatte. Toyota meldte også nettopp at de kommer til å stoppe produksjonen elleve dager i februar og mars for å møte lavere etterspørsel.

Det er ikke vanskelig å forstå at sånne ting gir ringvirkninger. Så en reportasje på TV om et sted de hadde lagt ned virksomheten. Naborestauranten er nå på konkursens rand, siden majoriteten av kundene var blitt sagt opp og hadde reist fra stedet.

Bensinprisene i Japan er, om ikke historisk lave, så er de ganske lave for tiden. Det er jo bra det. Men det fører også med seg at det blir økt konkurranse. Flere bensinstasjoner har kjempet over evne og gått over ende.

Det er ikke godt å vite hva man skal si om alle disse tingene. Det er lett å føle seg motløs og maktesløs. At det er mange som foreløpig ikke synes 2009 er noe nevneverdig godt år, er det i hvert fall ikke tvil om.

På søndag handler prekenteksten om Jesus som steg ned i Jordanelven og ble døpt av døperen Johannes. Jesus var fast bestemt på å gjennomføre det som forut var bestemt. Han ville gi menneskene fremtid og håp, koste hva det koste ville. Og han gjorde det. Han viste veien i vanskelige tider, og snakket om kjærlighet og nestekjærlighet.

Kanskje er det noen som får ekstra behov for vår hjelp dette året. Da er det viktig at budskapet om fremtid og håp ikke bare blir hule og tomme ord, men at ordene og budskapet blir omsatt i handling. -Elsk hverandre, sa Jesus. Gjør vi det, ja, først da kan det bli et godt nytt år.