Møter

I kveld har jeg vært i selskap med gode venner som ønsket meg god tur tilbake til Japan. Jeg har den siste tiden vært sammen med søsken og slekt fra fjern og nær, og jeg har møtt mange andre mennesker som også betyr mye for meg. Året i Norge har styrket mange relasjoner. Det er jeg glad og takknemlig for.

I går hadde jeg konfirmanttime om misjon for Harkmarkskonfirmantene sammen med områdeleder for NMS i Mandal, Jan Helge Kristensen. Jeg har truffet tidligere Japanmisjonærer og hatt mange og lange samtaler om misjon i Japan. Disse "misjons-møtene" har hjulpet meg til å reflektere mye om Japan generelt og misjon i Japan spesielt. På søndag skal jeg takke menigheten på Harkmark for all støtte så langt, og be om fortsatt forbønn og støtte.

Alle disse møtene har vært viktige elementer i forberedelsen til å reise tilbake. Og nå begynner jeg å bli klar for å reise. Det er ikke så mange dagene igjen nå. Det skal bli spennende å se hva jeg kan bidra med i Hannan. Og det er godt å vite at jeg har mange gode støttespillere hjemme i Norge.

Takk til alle dere som har fulgt meg så langt. Dere er viktige for meg. Jeg håper dere vil være med videre.

Litt om Hannan

Det er altså klart at jeg fra oktober skal arbeide ut fra Nankai menighet, som ligger i Hannan by. Selv om jeg har vært i Hannan mange ganger, kjenner jeg ikke så veldig godt til byen.

Hannan by ble ifølge Wikipedia etablert i 1991, og har litt mer enn 58 000 innbyggere. Byen ligger langs Osakabukten, lengst sør i Osaka fylke. Fra havnen i Hannan ser man rett ut til Kansai International Airport, der de fleste nordmenn som kommer til Osaka ankommer med fly.

Jeg er spent på å komme til det nye stedet. Tezukayama lå jo midt i tjukkeste Osaka, med bebyggelse overalt. Nå er jeg ca én time lenger sør (med tog), og selv om jeg alltid trivdes veldig godt inni byen, lengtet jeg etter hvert etter å kunne ta en tur i ubebygd strøk uten at jeg måtte reise altfor langt.

I Hannan får jeg flotte strender, rismarker og skog like i nærheten. På bildet, som jeg har kopiert fra Google Maps, ser dere en oversikt over området kirken ligger i og der jeg skal bo. Huset mitt blir ca én km fra kirken. Dette skal bli bra, og jeg gleder meg til å bli kjent med mitt nye bosted!

Klar for Japan igjen!

1. oktober reiser jeg tilbake til Japan igjen.

Etter en svært travel sommer med masse arbeid i forbindelse med turneen til Malaïka gleder jeg meg til igjen å kunne sette kursen østover.

Denne gangen skal jeg ha tjeneste i Nankai menighet. Foreløpig er det ikke helt klart hva arbeidsoppgavene kommer til å bestå av, men at det vil bli mange og meningsfylte ting å gjøre er det ingen tvil om.

Menigheten har nettopp fått nytt kirkebygg, og det gir mange gode muligheter. Byggingen av kirkebygget har også vært et innsamlingsobjekt i NMS, så det er mange rundt omkring i Norge som har bidratt til at menigheten nå har et moderne og hensiktsmessig bygg til arbeidet. Bygget ligger på et annet sted enn den gamle kirken gjorde.

Det har ikke vært så mange blogginnlegg her i det siste. Kanskje blir det ikke så veldig mange de neste dagene heller. Men når jeg er vel tilbake og på plass i Japan gleder jeg meg til å fortelle om små og store ting fra livet i Japan.

Godt nytt år!

Vi har igjen startet på et nytt år. Måtte 2008 gi dere mange gode samtaler og møter, gode minner og opplevelser. Alt godt for det nye året ønskes dere alle!

Bli med på NETTAKSJONEN på www.nms.no!

Som jeg skrev for et par dager siden har NMS fornyet sine nettsider. I den forbindelse har vi en aksjon gående.

Bli med på NETTAKSJONEN og vinn flotte malerier!

For kr 100 er du med i trekningen av tre malerierlaget av kunstneren Vakoté Yama Dieudonné fra Kamerun.

Aksjonen avsluttes 19. desember kl 12.00. Inntektene går til Det Norske Misjonsselskaps (NMS) misjonsarbeid.

Tilbake på bloggen

Da er jeg tilbake på bloggen igjen. Det har blitt lang tid uten noen innlegg, siden jeg ikke er i Japan for tiden. Men nå ser jeg at det er mange som er innom likevel. Derfor skal jeg prøve å skrive litt her av og til.

Ting går stadig bedre for meg. Jeg føler meg tidvis veldig frisk og fin, og tror flåttens virkninger nå for alvor er på vei ut av kroppen. Arbeidet på NMS her i Stavanger går også greit. I det siste har jeg jobbet en del med web-sidene til NMS. Gå inn og sjekk selv!

www.nms.no

En fin advenstid ønskes dere alle!

Avskjedssamlingene

Det å avslutte tjenesten etter seks år medfører også en del samlinger med forskjellige grupper for å takke, ta farvel og si ”på gjensyn”. Jeg har fått mange gode ord og tilbakemeldinger på tiden jeg har vært i Japan. Det har vært godt å høre, og har også vært en styrke i en vanskelig tid. Jeg vet at mange har satt pris på at jeg har vært i Japan, men det gjør det også desto vanskeligere å bryte opp. For jeg har blitt glad i alle de jeg har vært satt til å tjene.

Før jeg reiste hadde jeg samtale med kirkeledelsen, avskjed med barna i engelskklassen, Teen’s Club i Wakayama, Kids Club og gospel på Tezukayama, misjonærfellesskapet, og til sist Tezukayama menighet. Alle samlingene var flotte, og er gode minner å ha med seg her i Norge.

Gospelgruppen hadde kjøpt kake med innskriften "Takk, lærer Ellefsen". Kjempekoselig!

Siste samling med Tezukayama Gospel.

De fleste av NMS- og Frikirkemisjonærene samlet til avskjedssamling i hagen på Tezukayama.

Kvinneforeningen på Tezukayama hadde laget min favoritt, Hayashi-rice, til lunsj etter min foreløpig siste gudstjeneste på Tezukayama. Her vanket det i tillegg til veldig god mat, veldig gode ord. Det er rart, veldig rart, at jeg ikke skal være en direkte del av dette fellesskapet lenger. Men det er fylt av takknemlighet jeg tenker tilbake på den første perioden av tjenesten i Japan. Jeg håper jeg i fremtiden igjen kan bli med videre.

Deltakerne på den siste gudstjenesten min på Tezukayama.

Om å bli vant til noe

Jeg har kommet til Norge, og nyter den norske mai-våren. For første gang på seks år ser jeg igjen hvitveis, nyutsprungne bjørkeblader, vårblomster og jorder fulle av løvetann. Jeg hadde helt glemt at det er så mange, og vakre(!) løvetannblomster i mai. Og så er det jo så lyst om kveldene. Det er mange ting man glemmer på seks år.

Men det er også noen ting man blir vant til. Her en dag stod jeg og ventet på toget på Shin Imamiya. Som alle andre stod jeg pent i kø, der som dørene skal komme. Det er mange køer over hele plattformen, oganisert etter hvor dørene kommer.

Så kom toget. Det seg uvanlig sakte inn på stasjonen, og stoppet to (2!) meter for tidlig. Dørene gikk etter hvert opp, og det ble litt kaos da alle måtte flytte seg disse to meterne. Jeg husker at jeg faktisk ble litt irritert på togføreren; -At han ikke kan klare å stoppe på rett sted! tenkte jeg. Og så tenkte jeg at dette nok var en tanke jeg ikke hadde kommet på for seks år siden. Da var jeg nok mer imponert over at de i det hele tatt hadde merket hvor dørene kommer. Utrolig hva man kan bli vant til...

I Norge igjen

Så har jeg igjen kommet til Norge. Det er både rart og godt å være her. Et kapittel med meg i Japan er definitivt over, og det er mange følelser knyttet til det.

Nå skal jeg prøve å nyte mai i Norge, den første på seks år. Ute er jordene dekket med løvetann, trærne har lysegrønt løv og kanskje kan jeg finne hvitveis også etter hvert?

Det har vært noen spesielle dager i det siste med avskjeder, eller ”på gjensyn-møter”, med mange. Dette vil jeg skrive litt mer om senere. Beklager at det har vært dårlig på bloggfronten i det siste, men avskjed og pakking har tatt oppmerksometen.

Mange møtte opp på flyplassen for å se meg av gårde.

Her ser dere det siste jeg så av Osaka og Tezukayama i denne omgangen.

Avslutter perioden

Jeg har hatt noen uker i Japan nå, og det vært fint å møte menneskene i menigheten og misjonærene. Samtidig har jeg merket at det er vanskelig å ikke være frisk og leve et misjonærliv her. Det å være uten krefter her kjennes sterkere , tror jeg.

Derfor har jeg bestemt meg for å avslutte første periode i Japan nå, og reiser til Norge 8. mai for ett års hjemmeopphold. Da skal jeg arbeide for KFUK-KFUM Global. Jeg håper at kreftene vil vende tilbake så fort som mulig, slik at jeg full av krefter kan reise tilbake til Japan høsten 2008 og fortsette tjenesten her.

Det har vært en vanskelig avgjørelse å ta. Jeg har hatt mange gode år i Japan, og har trivdes veldig godt hele tiden. Det er ikke det at jeg har lyst til å reise herfra. Nå er det snart 6 år siden jeg kom hit som misjonær. I løpet av disse årene har jeg knyttet mange bånd, både til mennesker, kirke og land. Jeg føler at jeg hører til her. Det blir også rart og trist å ta farvel med misjonærfellesskapet. Samtidig føler jeg det er nødvendig å ta konsekvensene av helsesituasjonen. Å gå å hangle her er ikke gunstig.

Takk for all støtte og forbønn gjennom lang tid. Det er godt å vite at misjonsarbeid ikke er et enkeltmannsforetak. Jeg trenger forbønn også i den tiden jeg nå går inn i. Vær med å be for menigheten på Tezukayama også videre.

Påskefeiring!

God påske!

Det ble en flott festgudstjeneste på Tezukayama 1. påskedag. Okarina-gruppen og Tezukayama Gospel deltok. Vi hadde påskeevangeliet lest gjennom bilder, og Åshild Furukawa hadde en flott og kreativ preken der hun fortalte om påskens begivenheter og reflekterte over hva slags betydning det har for oss.

Etter gudstjenesten hadde vi eggeleting i hagen og lunsj i gamlebygget. Kvinneforeningen hadde forberedt deilig karri-gryte og bakt nydelige kaker. De aller fleste som kom til gudstjenesten ble også med på lunsj. Godt fellesskap i hyggelige omgivelser. Solen skinte fra skyfri himmel og kirsebærtreet stod i full blomst.

Vårstemning i Japan

I dag blir det mange bilder og få ord.

Bildene er tatt de siste dagene. Våren i Japan er nydelig!

God påske ønskes dere alle!

Langfredagsgudstjeneste på Tezukayama

Langfredag ble markert i Tezukayama kirke med en fellesgudstjeneste for nabomenigheten Minami Osaka og Tezukayama. I tillegg til en håndfull japanere var det også mange nordmenn ferierende i Japan som deltok. På tross av at nordmenn var i flertall gjennomførte vi en japanskspråklig gudstjeneste. Salmene hadde vi skrevet med vanlige bokstaver så alle kunne synge på japansk.

Flott sang og flott gudstjeneste. Det er godt å sitte ned i stillhet og høre evangeliet lest. Det er det samme, uansett hvor man er i verden!

Valg

På søndag skal det være fylkestingsvalg og bystyrevalg mange steder i Japan. Vi merker det godt pga alle bilene som kjører rundt med svære høyttalere på taket. De snakker og snakker og ber folk stemme på dem. Og ut av vinduet hender med hvite hansker som vinker til forbipasserende. Valgkamp på japansk har en annen fasong enn den norske.

På grunn av språk, etc. er det begrenset hva jeg får med meg av hva de forskjellige kandidatene mener om ting og tang. Men at de har en stor og viktig jobb foran seg er det ingen tvil om. Selv i velstående Japan er det store sosiale utfordringer som ligger foran.

Jeg snakket for et års tid siden med et av bystyremedlemmene. Han arbeidet flittig for sosiale saker, men siden han ikke representerte noe parti hadde han vanskeligheter med å få gjennomslag. Som utlending og gjest i landet har jeg selvsagt ikke noen politiske preferanser. Men som kristen ser jeg det som en viktig oppgave å be om at landet får en politisk ledelse som også tar de sosiale utfordringene på alvor. Det håper jeg du også vil være med på.

Palmesøndag

Vi har i dag feiret palmesøndag i kirken på Tezukayama med en real muskk-gudstjeneste. Tezukayama gospel sang tre flotte sanger. De har blitt skikkelig flinke til å synge i den tiden jeg har vært i Norge! Og Sakano-san på piano og Rebekka på fløyte satte en flott ramme på gudstjenesten.

Jeg har fått besøk av foreldre og slektninger fra Norge, det samme har Rebekka, så vi var mange i kirken i dag. Men selv uten de 5 norske gjestene ville vi vært 23 deltakere på gudstjenesten. Det er et veldig høyt tall for Tezukayama for tiden.

Vi hadde deilig norsk kransekake og twist etter gudstjenesten Lunsjen ble inntatt på japansk restaurant etterpå. Det er deilig å være i smakfulle japanske omgivelser og spise den deilige japanske maten igjen.

Ellers hadde jeg besøk av en fra Jehovas vitner for en halvtimes tid siden. Han lurte på om jeg ville være med å feire Jesu død en av dagene. Jeg avslo. For vi har noe mye bedre å feire, nemlig Jesu oppstandelse! Det er det som gir håp. Neste søndag er det påskefeiring. Da er det Jesu oppstandelse som står i sentrum!

Gledelig gjensyn!

I dag har det vært engelsk for barna her på Tezukayama. De fleste visste ikke at jeg var kommet tilbake fra Norge, og det var mange overraskede fjes å se. Etter timen kom en av ungene bort til meg og lurte på om jeg kom neste gang også. Så jeg tror gleden over å se hverandre var gjensidig.

Mens jeg har vært i Norge har Rebekka (ettåring) hatt hovedansvaret for undervisningen. Og hun har gjort en kjempejobb. Barna har blitt kjempegode til å huske ord og lære nye ting! I det siste har også nyankommet misjonær Ruth Kari Topland vært med og hjulpet. Jeg gjorde ingenting i timen i dag, bare så på. Kjempefin engelsktime!

Og så er altså våren på god vei her nå. 20 grader og snart utsprungne kirsebærblomster er veldig fint. Foreløpig er det bare noen få blomster, og enorme mengder med knopper. Men med denne temperaturen tipper jeg vi vil oppleve bugnende trær og folkefest i parkene på søndag. Da er det meldt fint vær, og mange vil nok benytte anledningen til å spise lunsj under de vakre trærne.

Jordskjelv

I dag morges, da satt jeg hjemme og leste litt før jeg skulle på gudstjenesten, kjente jeg plutselig at jeg følte meg svimmel og kvalm.

Jeg begynte å lure på om jeg var i ferd med å bli dårlig da jeg kjente at det ristet svakt. Deretter så jeg at lampene som henger i taket svingte. Vi er ikke så vant til jordskjelv her i Osaka, så jeg skjønte ikke at dette var et skjelv med en gang.

Heldigvis var det ikke så sterkt her jeg er, men i Ishikawa fylke, 20(?) mil herfra ristet det sterkt, 7,1 på Richters scala. Det er foreløpig meldt om en omkommet, og 170 skadet. Skjelvet gikk kl 10, og etter dette er det meldt om mange etterskjelv.

Jordskjelv er en skremmende realitet her i landet, og jeg håper vi slipper mer av dette i nær fremtid. Det føles ikke godt når jorden under føttene ikke er trygg.

Tilbake i Japan

Så er jeg omsider tilbake i Japan. Jeg hadde en fin tur med KLM 867 til Osaka, og ble tatt godt imot på flyplassen av (onkel) John Olav Straume fredag formiddag. Vel hjemme hadde tante Dagny og Rebekka vasket og ordnet og laget deilig lunsj til meg. En nydelig måte å bli tatt imot på etter lang tid hjemmefra!

Fremdeles har jeg ikke kommet inn i døgnet. Jeg sov nesten ingenting i natt, så det er så som så med krefter og overskudd. Får inderlig håpe at jeg får sove godt i natten som ligger foran.

Da jeg kom ventet det fruktkurv fra en, flere ringte og ønsket meg velkommen og to stod utenfor porten og hadde med seg en stor kasse jordbær til meg. I dag har vi hatt gudstjeneste. Mange visste ikke at jeg hadde kommet, så det var mange overraskede fjes å se. Etter gudstjenesten fortalte jeg litt om tiden jeg har vært borte, hva flått er, og at det er fint å treffe alle igjen. Menigheten svarte med applaus og en flott blomsterbukett.

Så var det deilig kake som Rebekka hadde bakt siden jeg kom hjem igjen, og vi hadde deilig lunsj sammen. Det er godt å føle seg velkommen!

Hyggelig lunsj etter gudstjenesten. Rebekka er fotograf.

Hva er en flått? Jeg viser og forteller... Er det ikke utrolig hva en sånn liten skapning kan stelle i stand?

Tilbake til Japan!

Torsdag 22. mars setter jeg meg på flyet for å reise tilbake til Japan igjen.

Jeg gleder meg til å treffe gamle kjente og være i leiligheten min igjen. Jeg tror det skal bli godt å komme til Japan, komme hjem igjen. For det er der jeg har bodd de siste årene, og jeg har trivdes veldig godt hele tiden. Samtidig er det ikke tvil om at det er en del spenning knyttet til å reise tilbake.

For fremdeles merker jeg virkningene etter flåttinfeksjonen, og ingen kan si hvor lenge det vil vare. Men selv om jeg ikke er frisk enda er det godt å vite årsaken til at jeg ikke er helt i slag. Det gjør det lettere å forholde seg til når jeg ikke er i form.

I en periode fremover kommer jeg fortsatt til å være deltidssykemeldt, og bare ha avgrensede oppgaver. Jeg håper dette vil fungere godt, både for menigheten og meg.

Det har vært nesten rørende å se at så mange har vært innom siden her, selv om oppdateringene har vært sjeldne det siste halvåret. Fremover håper jeg det kommer litt mer regelmessige innslag fra livet i Japan.

Takk for bønn og omsorg i en vanskelig tid. Jeg trenger det fortsatt og håper dere vil være med meg også videre.

Input fra Japan, mens jeg er i Norge

Så lenge jeg er i Norge er det vanskelig å gi dere oppdaterte nyheter om det som skjer i Japan. Men jeg har kolleger som på en utmerket måte rapporterer fra livet i Japan. Dere ser linker til dem til høyre. Jeg vil spesielt fremheve Anna Magni Larsen sin blogg. Anna Magni arbeider i Yokkaichi menighet, ca to timer med tog fra meg. Hun har nå i fastetiden nye innlegg nesten hver dag. Ellers gir ettåringen på Tezukayama, Rebekka Gitlestad, artige og gode beskrivelser fra Tezukayama og ellers ting hun opplever i Japan.

Det har jo vært VM i Japan i disse dager, og fokus har heldigvis ikke bare vært på sporten. Spesielt Aftenposten TV synes jeg har vært gode til å ha litt fokus på VM-landet også. Så jeg anbefaler dere å ta en titt på "Dagens japaner"-innslag som finnes på Aftenposten TV sine sportssider.

Jeg har ikke sjekket hvor langt plommetreblomstringen har kommet i Japan, men det pleier vel være på denne tiden trærne får sine blomster. Så jeg avslutter med noen bilder jeg tok for tre-fire år siden i Tsukigase. Vakkert, ikke sant?