Bare 36, men feiret som 50!

36 år. Ikke akkurat noen alder som er verdt å feire spesielt. Men i dag fylte jeg 36, og jeg ble kanskje i overkant satt pris på. Jeg begynte dagen trøtt og litt groggy, men det hele utviklet seg til å bli en stor dag for meg.

Noen i formiddagens engelskklasse hadde med kake, siden jeg hadde bursdag. Etterpå var vi en del som spiste deilig japansk lunsj på et hotell. Og da jeg kom hjem var det masse telefoner, SMS og e-poster, både fra Norge og Japan med hyggelige hilsener.

I kveld hadde vi som vanlig bønnemøte. Vi ble 8 til slutt. Helt fantastisk at det fortsetter å komme så mange! I dag hadde de i hemmelighet forberedt bursdagsselskap etter bønnemøtet. En kjempestor kake som vi på japansk vis alle delte. Kakelys, sang og utblåsing gjorde det hele ganske så festlig. Og det ble et kjempedigert stykke på hver. For i Japan deler man nemlig hele kaken på antall personer. Den smakte nydelig. 

På mandag hadde jeg invitert misjonærflokken til en dag langs stranden i Nankai. En kjempekoselig dag, som ble avsluttet med kakefest hjemme i stua mi.

Det er hyggelig å bli satt pris på. Og kanskje spesielt når man ikke forventer det.

Her har dere mitt hyggelige selskap på dagens lunsj. Under ser dere den nydelige lunsjen!

Og her er de deilige kakene vi hadde på engelskklassen.

Misjonærene på mandagens strandtur i deilig vårvær.