8. mai 2009

Tenner i hagen og drap på bussen

At japansk språk er vanskelig tror jeg ikke det hersker noen tvil om. Vi studerer og pugger så mye vi kan. For det meste går det vel greit, og selv om vi gjør feil blir vi stort sett forstått. Men noen ganger sitter folk tilbake som store spørsmålstegn.

En av vandrehistoriene forteller om en mannlig misjonær som stod utenfor et universitet for kvinner. Han delte ut løpesedler til studentene og bad dem høflig om å lese dem. I hvert fall var det det han trodde.

O yome ni natte kudasai, sa han. Det han skulle sagt var O yomi ni natte kudasai. Bare en bokstav feil, og det misjonæren sa til alle de kvinnelige studentene var: "Vær så snill å bli min brud!" Ikke rart at det ble både flaue og lattermilde reaksjoner...!

For et par uker siden hadde jeg besøk av en gruppe fra Ravinala reiser. Vi hadde en samling med folk fra Nankai, og jeg oversatte et eller annet om Den norske kirke. Jeg skulle si at kirken er nært knyttet til norske myndigheter. Men i stedet for seifu, som betyr myndigheter, sa jeg saifu. Det betyr lommebok. Det er ikke helt lett å forstå hva det betyr at Den norske kirke er nært knyttet til den norske lommebok...

Et annet språklig problem jeg sliter med er forskjellen mellom ka og ha. Vi er på vei inn i myggsesongen, og jeg ville for et par dager si at det er mye mygg (ka) i hagen. Dessverre er det stort sett ha, som betyr tenner, som kommer ut når jeg med stor entusiasme forteller om problemert med mygg i hagen. - Hagen min er full av tenner! Eller var det....?

Ellers tror jeg det er mange som har snakket om hvor flott det er på lysmessene før jul når barna kommer inn i kirken, bærende på brennende kjøleskap. Stearinlys heter rosoku, mens reizoko er kjøleskap...

Til slutt en liten, nesten bestialsk, historie. Jeg vet ikke om den er sann, men det overrasker meg ikke om den er det. Det var en kvinnelig misjonær som var ombord på en stappfull buss. Bussen kom til stoppen hun skulle av på, men inneklemt mellom masse folk hadde var hun uten mulighet for å komme seg ut.

Da dørene ble lukket ropte hun derfor av full hals: Koroshite kudasai. Kokode koroshite kudasai. Hun skulle sagt oroshite kudasai, som på ganske fin japansk betyr slipp meg av.

Igjen bare én bokstav feil. Og det japanerne i den stappfulle bussen hørte var: "Vær så snill å drepe meg. Drep meg her, vær så snill!"

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei igjen, Odd Bjarne !! Takk for koselig hilsen fra mamma og pappa Harboe ..vi traff dem i kirka i dag !

Våre mailadr. er.
trygve@synnevaag.net
inger@synnevaag.net

Snakkes ! Vi bor i samme hus på Tasta enda...

Klem fra Inger

Bjørnar sa...

Hei Odd Bjarne

Morsomt og interessant å lese bloggen din. Denne om språket er jo bare kjempemorsomt. Får jo håpe at de skjønner at feilene skyldes usikkerhet med språket, for hvis ikke...